En sykdom uten en forkortelse, kan vel ikke være en virkelig diagnose?

Årsaken til innleggelsen kan være en SAB, TBI, MS, CP, MELAS,TIA eller noe helt annet pga for eksempel et FIF, og pasienten kan fortsatt være i feks PTA eller PTSS.

Pasienten blir skrevet ut fra sykehuset og blir fulgt opp av ART, hvis ikke TSB eller LAR er involvert. Gjennom tilbudet på sykehuset definert i en BHL skal pasienten ha fått både PPO og OPP (selv om det er to forkortelser på samme ting) gjennom et LMS tilbud, hvis ikke burde RLMS eller NKLMS se på saken etter opprdag fra HSØ RHF eller SHDIR. I løpet av oppholdet har pasienten bådet arbeidet med PADL og IADL eller bare helt vanlig ADL, og observasjoner i ADL kan bli benyttet i forbindelse med AMPS og/ eller FIM. Det er vanlig å benytte kartlegginger som MMS, LOTCA, KDA, WEIS, WRI, TUG, GUG, MAS, COPM, DASH, GAP, RBMT og mange flere alt etter årsak.

Det er mulig at pasienten har kommet i kontakt med brukerorganisasjonen LTN eller LARS som er organsisert innen FFO hvis det ikke var NHF.  Hvis pasienten har psykiske vansker kan han muligens få oppfølging på DPS i nærområdet, hvis det ikke er et ROM tilbud der han bor. NASEP har nok oversikt over dette.

Hvis problemstillingene er komplekse bør pasienten ha utarbeidet en IP, som kanskje het IRP på sykehuset, men må i noen kommuner ha vedtak om dette i EBT. Skal IP arbeidet være innenfor skoleverket omgjøres den til en IOP, kanskje i samarbeid med PPT eller SMI.

For å bedre samhandlingen mellom kommunene (KS- området) og sykehuset (her kalt SSHF) er det opprettet en KPO funksjon og et OSS, avtalene gjennomgås i LGG.

PS: Dette var bare en smakebit

NB: Ingen forklaring følger..

Mvh

GD