Sikker flytur..

flyRekken av mennesker kommer ut av flytoget. Fram med kortet, gjennom kortleser. Orangekledde mennesker står i givakt og følger med på at vi handler raskt og følger de grønne instruksjonene fra flytoget om hvordan vi skal komme ut av dette innesperrede området så fort som overhode mulig. Som om vi hadde ønsket noe annet.

Inn gjennom døra, Rulletrapp. Rolig høyre side, hastverk, venstreside. Jeg velger høyre. Folkemassen blir litt ustrukturert fram mot neste rulletrapp, en ureglementert forbikjøring til venstre, med svart pc veske og svart frakk. Mannen til venstre velger gåtrappa, i totrinnsfart. Hva haster han for da? Jeg velger rulletrapp, stå til høyre. Menn med svarte jakker og pc vesker glir forbi på min venstre side. Så nærme at jeg jakkene, svisj, svisj.

Toppen av trappa. Rot i rekkene. Folkene virrer. Et digert blått labyrint rett forut, sperrer veien eller lager veien, alt etter som. Kanskje ser det ut ovenfra som en diger maurtue som noen har satt en kjempepinne i. Mylder.

Fint inn i køen igjen på andre siden av labyrinten. Kaste vannflasker her. Av med sekker, vesker og jakker. Putt løse eiendeler i sekken. En rød balje til jakke, toalettsaker og belte, en blå balje til pcen, som skal ligge for seg selv, og en blå til til sekken min. Toalettsaker ja, tannkrem med stjerner (ungenes for den er liten) håndkrem og reiseparfyme i gjennomsiktig pose med glidelås. Lekkert. Og så var det skoene. De peip jo sånn sist, og pipete sko kan man like gjerne ta av først som sist. Vente på tur.

Foran i køen er det en dame som nekter å gå gjennom kontrollen uten blå beskyttelsesplastsokker til sine sarte føtter uten sko. Pyntedame, tenker jeg. En og en gjennom kontrollen. Pip pip pip. Ut av køen, og ut med armene. Direktørmannen foran meg i køen som må holde i buksene gjennom kontrollene, ellers hadde de sikkert ramlet ned. Jeg fniser litt. Min tur. Jeg holder pusten, gjør alltid det, ingen logikk i det. Men jeg piper sikkert mindre uten pust.

På med sko, holde i buksene og ta på beltet, pc tilbake i veske, tannkrem, lommebok og telefon og nøkler. Denne gangen også fikk jeg igjen kontroll på tingene mine, og ikke naboens. Side om side står vi der. Pyntedamer og direktørmenn, arbeidermannen og uføretrygddamen, den lille gutten som venter på bamsen, og vestkantfruen med krokodilleskinnslommeboken.

Hva om det er verdens størst spøk etter avtale med næringslivet for å få økt marked for minishampoer, reisesminke og minirefillflasker? Eller tenk om det bare er skjult kamera?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s