Jobbskifte

bekkDet er noe rart med det der. Hvor mange timer pr døgn er man på jobb, og hvor mange timer pr døgn snakker du med dine nærmeste kollegaer. Ikke at man alltid deler så mye, men man deler noe. Om ikke annet så (forhåpentligvis) interessen for noe av det samme feltet. Det er ingenting som er rart med det, helt til man plutselig skal bytte.

 Noen sender papirene dine fra det ene stedet til det andre, klikker og taster og endrer på nett, og så er alt plutselig i boks. Sånn helt uten videre. Det går ikke med tog, sånn at sjela blir med fra det ene stoppet til det andre. Nei da. Her er det snakk om jetfly rett over elva.  

 Plutselig sitter man der da, med nye vegger, ny pc, nye arbeidsoppgaver med en mage full av kriblende sommerfugler. Og de går ikke over. De første dagene. For noen dager skal man befinne seg i sommerfuglverden, og det du kanskje har glemt siden forrige gang du bytta jobb er at disse sommerfuglene er ustyrtelig selvsentrerte. Og ikke bare det, de både svetter, har dårlig konsentrasjon og er opptatt av kleskodeksen. For selv ikke sommerfugler vil kle seg annet enn prektig og riktig de første dagene.

 Så er det alle man skal hilse på. Til og med i disse svineinfluensatider skal man hilse, på  han der, og hun der og alle sier noe som kan være et navn. Men hvor mange husker egentlig hva de het og hvorfor de var der, de man hilser på. Så hvorfor hilser man da egentlig? Annet enn for å få en ny dæsj spritvask etterpå. Effektiv måte å fjerne nervøse, svettende sommerfuglhender.

 For ikke å snakke om de første lunsjpausene. Hva snakker de om her, og hvilke halvprivate temaer fungerer? For å ikke snakke om sine egne dumheter, virker de som morsomheter her også eller blir det bare en bekreftelse av egen blondhet? Eller kan jeg fortsatt bare skylde på at hjernen min lever sitt eget liv, når assosiasjonene blir plassert i koffert med altfor høy frekvens.

­­­­­Sommerfuglkonsentrasjon. Den er kort. Hvor mange nye beskjeder, regler,-  både formelle og uformelle, oppgaver, passord, telefonnummer, navn osv får en nyansatt i løpet av en uke? Er det gjort noen studier på hvor stor prosent av dette det er mulig å huske, for et normalt begavet menneske, eventuelt en sommerfugl?

De fleste av sommerfuglene er borte, jeg finner stolen og pcen min. Jeg husker kortet og nøklene,- til tider. Jeg finner veien til kantina hvis ikke nistepakka frister. Jeg husker navnet på ganske mange, – iallfall mitt eget. Og hjernen begynner å leve sitt eget liv.. , – og jeg har helt sikkert rukket å bekrefte min egen blondhet.

🙂