Jobbskifte

bekkDet er noe rart med det der. Hvor mange timer pr døgn er man på jobb, og hvor mange timer pr døgn snakker du med dine nærmeste kollegaer. Ikke at man alltid deler så mye, men man deler noe. Om ikke annet så (forhåpentligvis) interessen for noe av det samme feltet. Det er ingenting som er rart med det, helt til man plutselig skal bytte.

 Noen sender papirene dine fra det ene stedet til det andre, klikker og taster og endrer på nett, og så er alt plutselig i boks. Sånn helt uten videre. Det går ikke med tog, sånn at sjela blir med fra det ene stoppet til det andre. Nei da. Her er det snakk om jetfly rett over elva.  

 Plutselig sitter man der da, med nye vegger, ny pc, nye arbeidsoppgaver med en mage full av kriblende sommerfugler. Og de går ikke over. De første dagene. For noen dager skal man befinne seg i sommerfuglverden, og det du kanskje har glemt siden forrige gang du bytta jobb er at disse sommerfuglene er ustyrtelig selvsentrerte. Og ikke bare det, de både svetter, har dårlig konsentrasjon og er opptatt av kleskodeksen. For selv ikke sommerfugler vil kle seg annet enn prektig og riktig de første dagene.

 Så er det alle man skal hilse på. Til og med i disse svineinfluensatider skal man hilse, på  han der, og hun der og alle sier noe som kan være et navn. Men hvor mange husker egentlig hva de het og hvorfor de var der, de man hilser på. Så hvorfor hilser man da egentlig? Annet enn for å få en ny dæsj spritvask etterpå. Effektiv måte å fjerne nervøse, svettende sommerfuglhender.

 For ikke å snakke om de første lunsjpausene. Hva snakker de om her, og hvilke halvprivate temaer fungerer? For å ikke snakke om sine egne dumheter, virker de som morsomheter her også eller blir det bare en bekreftelse av egen blondhet? Eller kan jeg fortsatt bare skylde på at hjernen min lever sitt eget liv, når assosiasjonene blir plassert i koffert med altfor høy frekvens.

­­­­­Sommerfuglkonsentrasjon. Den er kort. Hvor mange nye beskjeder, regler,-  både formelle og uformelle, oppgaver, passord, telefonnummer, navn osv får en nyansatt i løpet av en uke? Er det gjort noen studier på hvor stor prosent av dette det er mulig å huske, for et normalt begavet menneske, eventuelt en sommerfugl?

De fleste av sommerfuglene er borte, jeg finner stolen og pcen min. Jeg husker kortet og nøklene,- til tider. Jeg finner veien til kantina hvis ikke nistepakka frister. Jeg husker navnet på ganske mange, – iallfall mitt eget. Og hjernen begynner å leve sitt eget liv.. , – og jeg har helt sikkert rukket å bekrefte min egen blondhet.

🙂

Advertisements

8 thoughts on “Jobbskifte

  1. Du er da bare blind innvendig, kjære deg 🙂

    Du kommer til å klare dette superpumabra – som alt annet 🙂

    *krølleklem*

  2. Thihi.. Jeg kan gjerne være blond både utenpå og inni jeg, men blind er jeg nok ikke…

    *klemmer tobacks*

  3. Fin beskrivelse av en veldig stor forandring, som jeg selv bare kjenner fra den andre siden. «Jetfly over elva» – strålende!

    Jeg har vært fadder for flere nyansatte, og sett hvor mye nytt det er å forholde seg til, men aldri kjent det på kroppen selv. Jeg har jo aldri skiftet jobb – kanskje jeg burde gjøre det, bare for å oppleve hvordan det er?

    Det går seg til, vet du. Etterhvert siger det inn, navnene, rutinene, kleskoden, humoren. Etterhvert blir det den nye jobben som er det faste, trygge holdepunktet, mens den gamle blir et mer og mer fjernt minne.

    Og som Curly sa – du klarer deg Superpumabra. Du er jo deg, for svingende!!

    *smask*

    • He he.. Hvis du aldri har bytta jobb, så burde du prøve.. Før du blir for gammel vettu.. 😀

      • Ja-ja-ja…..mobb!! 😉 Jeg har skiftet mange ganger internt, men det er jo noe annet. Kjenner jo folket uansett, stort sett. Ellers så føler jeg egentlig ikke noe behov for å skifte.

        Det måtte være for å vise at jeg fortsatt er ung nok 😉

  4. Du vil sansynligvis være velkommen en stund, friskt blod i organisasjonen, nye tanker – og etterhvert, sånn seks måneder fra nå, så koagulerer det, og du stivner i det som var og fremdeles er.

    Nei, det var ikke deg, det var meg…

    Jeg ønsker meg omtrent der du er nå – noe nytt. Igjen.

    Lykke til 🙂

    • Det er godt å få sånn dose med positivisme… 🙂

      Det er bare å gjøre det det vettu.

      Hyggelig og se deg her.

  5. Åh, som jeg kjenner meg igjen. Første skoledag omigjen, som vi skal «slite» med i alle nye sammenhenger til stadighet. Godt beskrevet og ikke minst, veldig bra skrevet :-))))

    Bøtta

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s