Jeg og minsten har noen verdifulle minutter alene i bil til og fra barnehagen, og på dette tidspunktet har mange av de store undringene kommet opp. Med femåringens nysgjerrighet og undring blir min egen forståelse av verden alltid satt på prøve. Det siste året har vi også snakket mye om døden, og det er jammen ikke lett å forklare barn det man selv ikke forstår.. ..
Han har bare så vidt rukket å sette seg inn i bilen da første spørsmålet kommer:
Minsten: Mamma? Når Jesus ble født i den stallen, det kunne ikke være så greit da? Å sove i en sånn krybbe??
Jeg : Ehh.. nei. Det var jo leit det ikke var plass til dem i noe hus.
Minsten: Men mamma? Nå er jo Jesus død og er i himmelen.
Jeg: ehh…(han fortsetter før jeg rekker å svare på det som nok ikke var et spørsmål).
Minsten: Men ligger Betlehem i himmelen eller på jorda??
Jeg: Det ligger på jorda, der Jesus ble født.
Minsten: Hvor da?
Jeg: (så var det å huske de der grensene der nede) Det ligger i Palestina
Minsten: Men hva slags språk snakker de der?
Jeg: Jeg tror de snakker arabisk.
Minsten: Men at Jesus snakker jo norsk da. Hvorfor gjør han det?
Jeg: Jeg tror Jesus snakker alle slags språk som finnes jeg..
Minsten: Men mamma er Jesus en engel? Blir de som kommer til himmelen til engler?
Jeg: Jeg vet ikke helt hva vi blir til når vi dør vennen min, men jeg er sikker på at vi kommer til å kjenne igjen de vi kjenner som er døde.
Minsten: Da vet jeg at Bestefar kommer til å se ut akkurat som han gjorde, for det er sånn Bestefarer skal se ut, sånn at jeg kan kjenne han igjen.
Jeg: ….
Minsten: Hvorfor gråter du, mamma?
Åhh, ja, det er fra barn man skal høre det 🙂
Ja ikke sant, du må innrømme at de er litt søte da?? 🙂
Nydelig! Godt og sårt på en gang… *tørker en tåre*
Takk. Eller det er vel egentlig Sindre du skal takke. Det er han som tenker sånn.. Jeg bare skriver det ned jeg..
ååh! ..såå søt ❤
Jepp. Det er han.. Det er jammen ikke så lett å vite hva man skal svare..
Mitt avkom ble hetende Valian Robin(son), men han er litt stum..
Gratulerer med gutten 😉 Det er ikke vanlig at nyfødte snakker så mye vettu.. Men det barnet der vokser kanskje fortere enn andre barn??
…….og hvorfor gråter du bestemor…..
Det er sånn man gjør, når de små sier det vi tenker på..
nå renner tårene. Jeg har funnet mye trøst i femåringen min de siste 6 mnd siden mamma døde. Han har en egen evne til å sette ord på og lette sorgen når jeg er lei meg.
Vi har snakka mye om vanskelige ting. Det går fortsatt ikke en dag uten at den yngste på snart 6 snakker om Bestefaren sin. Og nå er det snart et år siden…
Åååh… tårene triller… barn får liksom sagt det… helt enkelt :o)
(skulle liksom være et «smil» da…)
Prøver igjen: 🙂
Barns utsagn er liksom ekte, helt innenfra og ut på en måte. 🙂
Heldigvis!
Tilbaketråkk: Barn og sorg, – en del av livet! « Gsmil