Om jul, Jesus, døden og savn og sånt.

 

Jeg og minsten har noen verdifulle minutter alene i bil til og fra barnehagen, og på dette tidspunktet har mange av de store undringene kommet opp. Med femåringens nysgjerrighet og undring blir min egen forståelse av verden alltid satt på prøve. Det siste året har vi også snakket mye om døden, og det er jammen ikke lett å forklare barn det man selv ikke forstår.. ..

Han har bare så vidt rukket å sette seg inn i bilen da første spørsmålet kommer:

Minsten: Mamma? Når Jesus ble født i den stallen, det kunne ikke være så greit da? Å sove i en sånn krybbe??

Jeg : Ehh.. nei. Det var jo leit det ikke var plass til dem i noe hus.

Minsten: Men mamma? Nå er jo Jesus død og er i himmelen.

Jeg: ehh…(han fortsetter før jeg rekker å svare på det som nok ikke var et spørsmål).

Minsten: Men ligger Betlehem i himmelen eller på jorda??

Jeg: Det ligger på jorda, der Jesus ble født.

Minsten: Hvor da?

Jeg: (så var det å huske de der grensene der nede) Det ligger i Palestina

Minsten: Men hva slags språk snakker de der?

Jeg: Jeg tror de snakker arabisk.

Minsten: Men at Jesus snakker jo norsk da. Hvorfor gjør han det?

Jeg: Jeg tror Jesus snakker alle slags språk som finnes jeg..

Minsten: Men mamma er Jesus en engel? Blir de som kommer til himmelen til engler?

Jeg: Jeg vet ikke helt hva vi blir til når vi dør vennen min, men jeg er sikker på at vi kommer til å kjenne igjen de vi kjenner som er døde.

Minsten: Da vet jeg at Bestefar kommer til å se ut akkurat som han gjorde, for det er sånn Bestefarer skal se ut, sånn at jeg kan kjenne han igjen.

Jeg: ….

Minsten: Hvorfor gråter du, mamma?

Reklame

16 tanker om “Om jul, Jesus, døden og savn og sånt.

    • Takk. Eller det er vel egentlig Sindre du skal takke. Det er han som tenker sånn.. Jeg bare skriver det ned jeg..

    • Gratulerer med gutten 😉 Det er ikke vanlig at nyfødte snakker så mye vettu.. Men det barnet der vokser kanskje fortere enn andre barn??

  1. nå renner tårene. Jeg har funnet mye trøst i femåringen min de siste 6 mnd siden mamma døde. Han har en egen evne til å sette ord på og lette sorgen når jeg er lei meg.

  2. Vi har snakka mye om vanskelige ting. Det går fortsatt ikke en dag uten at den yngste på snart 6 snakker om Bestefaren sin. Og nå er det snart et år siden…

  3. Tilbaketråkk: Barn og sorg, – en del av livet! « Gsmil

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s