Ett år, hvor lenge er egentlig det?

 

 

Ett år, hvor lenge er egentlig det?

Ett år er 365 dager og  52 uker noen ganger er det 29 dager i februar, men stort sett er et år sånn rundt regnet ganske forutsigbart og forståelig når det gjelder lengde. Et lysår derimot er for meg en mer avansert tidsmåling som jeg ikke umiddelbart forstår. Jeg lurer på om det er det som skjer når plutselig  tidsregningen blir en annen enn den pleier, for dette året både begynte og sluttet 31. Januar 2009. Og siden da har året både vart fryktelig lenge og intenst, samtidig som det kjennes ubegripelig kort siden starten.

Jeg kan kjenne smerten og håpet i følelsen da vi satt rundt senga di. Jeg er sikker på at jeg snakket på både innpust og upust mens jeg lovet deg å bli med på billigturer til Danmark, og å velge de rimeligste hotellene i syden, og aldri erte deg for valg av solbriller mer. Jeg husker bildet av mascaraen sittende igjen på dyna. Men du svarte aldri mer. Lyden og streken på skjermen iler gjennom ryggmargen som en grusom bekreftelse. Jeg kan kjenne følelsen av at hånda di var blitt kald. Jeg husker hver time, og hvert minutt som det skulle vært i går, det kunne vært noen uker siden.

Jeg husker det overveldende blomsterhavet fra begravelsen, og stoltheten i ordene som beskreiv deg. Likevel husker jeg stemmen din som sang, som ikke var der, best fra dagen i kirka. Jeg kan høre min egen stemme som brister. Det kjennes likevel ut som det er lenge siden.

Jeg kan fremdeles kjenne følelsen av å rydde ut igjen klærne dine fra huset du skulle ha flytta inn i. Det luktet deg. Og jeg la igjen noen tårer på de mykeste genserne dine. De er sikkert fortsatt våte.  

Jeg kjenner den harde kornete snøen rundt fingrene mine da jeg skreiv Gratulerer med dagen, pappa, i snøen ved graven din. Jorda var leirete og kald da vi gravde den fram fra snøen for å sette påskeliljer nedi. Jeg husker at jeg tenkte; du er ikke her, du plukker vårblomster et annet sted.

Jeg kan kjenne lukta av våren fra den første turen til sjøen, og huske stemmen din fra når vi leita etter vårtegn sammen på samme sted, for flere år siden.

Jeg kan kjenne hvordan takknemlighetstårene uten forvarsel trillet nedover da jeg gikk på alenetur i Hellas i sommer. Takknemligheten over at du har lært meg å bli glad i å reise, og finne fram til småstedene. Siden det nå er vinter skjønner jeg et det må være en stund siden.

Jeg kan fortsatt kjenne det gjør vondt når jeg svinger ut av tunellen på vei til jobb, fordi det minner meg om siste gang.

Jeg kunne høre lyden av deg, stemmen og skrittene da jeg bakte julekaker. Jeg er sikker på du ville hatt en smakekake, og kanskje bestemor endelig var fornøyd med kjevlinga mi, der ovenfra. Berlinerkransene bakte jeg aller mest til deg i år også.

På slutten av året feiret vi minsten med 10 dansende 6 åringer i et ekte discoparty og la inn alt for at han skulle oppleve at bursdager kan være godt igjen, etter flere samtaler om døden og bursdagen hans. En stund ville han aldri feire bursdagen sin mer. Det er bare en ukes tid siden.

Etter dette året har tid blitt et vanskelig begrep, jeg tror det er det intense og tilstedeværelsen i opplevelsen som påvirker opplevelsen av tid, mer enn tida i seg selv. I år har sansene og følelsene ligget om ikke utenpå huden, så iallfall ikke langt under.  Noen sier at det er det første året som er det vanskeligste, men hvis ett år har en ny tidsregning, er det da riktig? 

Jeg er fremdeles ikke blitt venner med tunellen på vei til sykehuset, eller når noen sier ”var” om deg. Dette året har vart lengre og kortere enn noen år før,- iallfall i mitt hjerte.

Advertisements

25 thoughts on “Ett år, hvor lenge er egentlig det?

  1. Blir helt rørt , du må han elsket han …og han deg.Virket som om dere var ett…alltid sammen, pratet sammen om alt.

    Du er så godt til å sette ord på det du føler, det er en god egenskap..
    Du skal se du skriver en bok en gang i fremtiden om sorg, savn og mennesket….

    Else

    • Takk for gode ord, Else.
      Pappa var (å jeg hater å skrive det ordet)ER en viktig person i livet mitt.
      Jeg tror vel boka ligger litt vel mange år fram i tid….

  2. Pappan din ER. Det vet jeg. Du fikk tårestrømmen til å flomme over hos meg nå…. med din vare , sterke, kjærlighetsfulle stemme. En stemme som Pappan din er en del av, slik du er av han. For alltid.
    Han har helt sikkert på seg solbriller der han er nå, for jeg er sikker på at han er ett sted der det er vår i luften og med bugnende blomsterenger. Og snart …veldig snart…er det..vår her også.

    Stor varm kos

    • Jeg lå og tenkte på det med var og er når jeg la meg i går, og konkluderte med at «vil være » kan jeg alltid si. For han vil alltid være pappan min ikke sant, det går det ikke an å betvile 🙂 Og han vil alltid være viktig for meg.

      Og jeg er sikker på du har rett, det er masse vårblomster der, i mange forskjellige farger.

      Klemmer tilbake

  3. Utrulig nydelig skrevet Grete ..
    Tårene stømmer mens jeg leser det du skriver
    Ordene dine flommer over av den kjærligheten du har til faren din.. Han vil alltid være er en fin måte og omtale han på.. Selv etter 8 år har jeg fortsatt problemer og si var om min far.. Trur nok det alltid vil være slik…
    Stor klem fra Harstad

    • Takk for fine ord, Siv. Hvis jeg har fått det til å synes hvor mye kjærlighet som er i ordene, så må jeg har gjort noe riktig 🙂 Så takk for komplimentet.
      8 år er mye lenger enn et år, jeg skjønner jeg har mye igjen å lære, å huske og kanskje noe å skrive.
      Klemmer tilbake

  4. HEi Grete!
    Det er flot å lese hvordan dit savn er for deg fordi det er så ærligt som det går an! Jeg kjenner at jeg blir meget berørt! Hadde du vært på KOngsgård i morra hadde du fått en stor klem!! Knus Mette

  5. Så utrolig vakkert Grete, ordene, men mest av alt hva de betyr av kjærlighet og det som er å høre sammen uansett hva. I alle fall er det den følelsen jeg blir sittende igjen med når jeg leste. At sjelene deres berører hverandre. Man snakker om sjelevenner, men nå tror jeg også det går an å ha sjelefamilie. Det er vakker 🙂

    • Så herlig du er, Kjersti!!Tusen takk. Sjelefamilie har jeg heller ikke hørt som begrep før.. 🙂 Godt du lager noen nye.
      Klem

  6. Grete, jeg gråter og gråter. Du får sagt det så godt og jeg kjenner savnet så veldig.
    Trodde jeg hadde greid å leve litt igjen og så fortrenger jeg savnet hver dag. Synes jeg hører han» Dette klarer du, vi treffes igjen»

    • Klart at du klarer det, mamma!!! Og vi andre skal også gjøre det, men vi må gi oss lov til å savne samtidig med at vi klarer det 🙂

  7. Kjære Grete
    Du skriver så vakkert, rett og slett.
    Kjenner igjen bildene dine.
    Siden vi ikke har han her lenger, må vi bare samle på de bildene, som skatter – særlig de med gode minner !
    klem

  8. Kjære Gsmil,
    så vakkert skrevet!
    Jeg er forresten også sørlending, kommer fra Kristiansand. 🙂
    Jeg har tro på at du klarer deg, som jeg også tror på at jentene mine klarer seg, men savnet kan være fryktelig.
    Jeg holder forresten på å skrive bok om smerte, sorg, savn og troen på at det går an å leve igjen. Sendte inn førsteutkast til forlaget på fredag.
    Alle gode ønsker til deg!

    • Takk skal du ha, Arachne! Vi klarer oss gjennom savnet, men året har gitt meg andre perspektiver. Og å forholde seg til mine barns sorg (6 og 8) har både vært godt å vondt!

      Så fantastisk flott at du skriver bok! Den gleder jeg meg til å lese, jeg har fulgt bloggen din og syns dine beskrivelser av sorgen er noe av det mest jordnære og beskrivende jeg har lest. Veldig bra!

      Masse lykke til :)!

  9. Tilbaketråkk: Barn og sorg, – en del av livet! « Gsmil

  10. Innom å leser, tenker noen fine tanker og sender de med vinden til deg. Fine, fine du ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s