Thassos er en vidunderlig gresk øy. Men hvis du er fast bestemt på at greske øyer skal ha hvitkalkede hus med knallblå dører bør du velge en annen øy. Vil du derimot reise på oppdagelsesferd mellom sjarmerende fjellandsbyer og drømmestrender, spise gresk mat på stranda og nyte frodig natur, så er det Thassos du skal reise til. Thassos ligger helt nord i Egeerhavet, og det går bilferje dit, noe som også betyr at du treffer mange grekere på ferie her, og mindre øyhoppingsturister.
Thassos opplever du best med å leie bil. Vi leide en rød, åpen (!) jeep, til stor lykke for våre småtroll, og det gjorde på mystisk vis at alle tegn til bilsyke forsvant. Thassos har god bilvei rundt hele øya, noen steder går veien høyt over havet, og svinger seg langs kyststripa så den sender assosiasjoner til barndomsturer på Vestlandet. I området rundt klosteret spurte minstemann spakt om vi ikke kunne kjøre på andre sida av veien. Bortsett fra det er det enkelt å kjøre på Thasoss, logistikken er lett. Veien går rundt øya og langs med veien finner du alle Skala byene og drømmestrendene, fra byene langs kysten går det noe smalere veier opp til fjellandsbyene, og disse veiene må du kjøre tur-retur. Noen av byene forsvinner for fort forbi hvis du ikke er oppmerksom nok og ikke alle strendene er like godt skilta så bruk øyne og ører og let opp dine egne drømmestrender og favorittlandsbyer.
Vi bodde i Potos og beskrivelsen fra denne lille feriebyen har jeg skrevet før. Ut fra Potos er det bare 13 km inn i landet til landsbyen Theologos, en by som er bygd opp av tradisjonelle steinhus. Landsbyen profilerer seg på ekte gresk mat og musikk, og det lukter helstekt lam allerede før vi har kommet fram. Og det ekte virker nesten noe påtvunget der innkasterne står og tilbyr leiebilturistene parkering utenfor deres restaurant. I mørket står damene og selger honning midt i gata og veien er definitivt enveiskjørt selv om den ikke er skilta som det. Små rare butikker finnes også her, og de har en egen butikk med bare ulike skinnsandaler, her finnes de lekreste lekre og de som pappa ville hatt. Innimellom husene finner vi en liten engelsk skole, og drømmereisen tar form i løpet av sekunder. Måneskinnet har aldri vært så vakkert som over hustakene i Theologos.
Bare et par km fra Potos finnes Rosogremmos stranda, som ble familiens favorittstrand. Det var lite folk, sandbunnen var fantastisk og stranda var akkurat passe grunn til å lære og svømme. Små hvite og svarte fisker svømte sammen med oss i det krystallklare vannet. Det er solstoler på stranda, og mulighet for å kjøpe seg drikke av en sovende mann i en plastikkstol foran kiosken sin. Fra en campingvogn prøver noen å selge gresk salat og souvlaki uten at vi la merke til den store avkastningen.
Vi lar veien føre oss videre langs kysten og når veien blir som brattest ser vi klosteret, Archeangelo klamre seg fast i fjellsida. Bygget er plassert så langt ut på fjellkanten som overhode mulig, og enda litt til. Nonnene selger suvenirer og håndlagde gjenstander. I bunnen av bakken før klosteret finnes en vakker strand som blir enda vakrere som en kontrast mot de bratte fjellskråningene på begge sider. Stranda har hvite litt større steiner og tilfredsstiller ikke våre små sine krav til å være en drømmestrand, men duger godt for en forfriskende avveksling til biltur og småbyer.
Aliki stranda, med en strand på hver side en smal bukt er kanskje den mest kjente av alle strendene på Thassos. Når vi var der, var denne imidlertid så overfylt at vi valgte å kjøre videre, men vi kommer tilbake på et annet tidspunkt.
Etter Aliki endrer naturen seg og det blir enda mer frodig og grønnere. Kanskje dette er det vakreste stykket å kjøre gjennom på Thassos. Frekvensen av honningselgere langs veien øker og pinjetrærne lager vakre skygger over veien. Området ser ut som en krysning av deg grønneste fjellområder i Alpene og vakre Sydhavsøyer, og det er da Paradise beach dukker opp. En hvit strand omgitt av mengder av planter og trær av alle slags slag.
Vi kjører gjennom Skala Potamias og nyter kontrasten av fjellene og stranda i ett og samme åndedrag. Vi velger å kjøre ned til stranda Chrysi Ammooudia eller Golden beach og timene flyr av sted. En hel dag nyter vi mellom fjell og sjø. Stranda har myk sand, og er kanskje hundre meter langgrunn. Ungene bare nyter vann og sand og vi studerer småfisker og spretter med småstein, leker med ball og kaster frisbee, og det er bare sjokolademilkshake og donuts som gjør at vi klarer å lure dem opp av vannet noen få minutter. Vi har funnet vår drømmestrand!
Med håret vått av saltvann, nyter vi solnedgangen noen kilometer lenger opp i fjellene. Vi ser tilbake på stranda fra Panagia. På et hjørne finner vi de lekreste hjemmelagde ispinnene, og et annet den bugnende fruktbutikken. Små kafeer ligger på rekke og rad og jeg tenker at her på en kafè skal jeg sitte og drikke gresk kaffe og se utover havet når jeg blir gammel.
Og så er det Thassos by, Makryammos stranda, Kinara, Potamia, stranda ved det ruinene i Limenaria. Med andre ord er det enda flere drømmeplasser, sjarmerende landsbyer og steder å reise på oppdagelsesferd på. Men de finner du selv, med en leid bil og en dose opplevelsestrang.
*sukker henført*
Tilbaketråkk: Sommerferie i Potos « Gsmil
Åja!!!! det blir sommer igjen! Når regnet er ferdig med å strømme ned, de islagte veiene har forsvunnet og snøen som skal komme og gå er over . DA kommer sommeren og en kan igjen dra til Hellas, spise gresk salat og nyte varme og sjø!!!
Det blir sommer. Helt sikkert. Snart er det jo solsnu, og da er det strake veien mot sommer 🙂
Veldig pent skrevet 🙂
Hilsen Maria//Thassos Blogger