Tilfeldigheter og uheldige omstendigheter

Litt grubletanker om noen av livets mysterier med ydmykhet. Hvorfor er det sånn?

Hvor mange ganger har du ikke sagt “ det var jammen nære på”?

 Jeg husker fremdeles min første nesten- opplevelse i trafikken, hvor en bil kom i mot meg i mitt felt, og jeg på mirakuløst vis klarte å unngå bilen, og den eneste fysiske skaden som ble var en skrape på speilet mot autovernet og en skrape på det andre speilet, mot den andre bilen. Jeg husker hvor skjelven jeg var etterpå, – det som for meg akkurat da kjentes som et møte med nesten-døden.

Flaks, sa noen, englevakt sa andre.

Det er lett å finne eksempler i trafikken, personer som forteller om at de nesten-sovnet, nesten-kræsjet med bil, nesten- ble påkjørt. I arbeidslivet kan man finne flere av de samme nesten opplevlesene, han som nesten-falt ned, eller han som falt ned, – men bare nesten- traff en stein. Det ble nesten- brann, eller noen brant- nesten inne. Noen forteller at de ble nesten- avhengig eller tok en nesten-overdose.

 Jeg har møtt mange som ikke fikk forstavelsen “nesten” til ulykken. Forskerne undersøker hvem det er som er på “feil” side av tilfeldighetene, og selv om de kanskje finner ut at det er overvekt av menn, og at de som forulykkes har de eller de egenskapene, den eller den bakgrunnen. Så er det likevel mange x`er og y`er igjen som vi ikke kan forklare. Tilfeldigheter. Uforutsigbart. Alle personer i de overrepresenterte kategorier skader seg jo heller ikke. Og det er jo fortsatt en stor andel menn igjen her på jorda. Så hvorfor er det deg, og ikke meg? Eller når er det meg eller deg?

Når tilfeldighetene er i sitt gretne hjørne, og alle uheldige omstendigheter er tilstede på samme tid er det kort avstand mellom det man trodde man skulle gjort, og det man gjør, -kort mellom rett og galt. Kort tid til å forutse, og kort tid til å tenke. Hvem kunne ikke gjort det samme?

I en forfølgelse av tilfeldighetstanken har valg og tilfeldigheter underveis vært med på å forme meg til meg. Hvis omstendighetene, tilfeldighetene og valgene hadde sett annerledes ut kunne jeg kanskje vært en helt annen meg? Hvordan hadde da livet mitt sett ut? Vi er jo bare små mennesker på jorda.

Vær venner med tilfeldighetene dine og send noen ekstra ønsker om God Jul til de som ikke har hatt tilfeldighetene på sin side, det finnes kjipere sted å feire jul enn hjemme i en peisvarm stue med familien!

Med all mulig ydmykhet og takknemlighet for at fortsatt jeg er meg.

 Og så krysser jeg fingrene for deg noen dager til…

Drømmer om Symi

 

Det er vinter i Norge. Kaldt! Vakkert med snø på trærne, julestemning, frostrøyk og blåtime. Likevel så drømmer jeg meg til varmere strøk, til sommer, til krystallklar sjø, kritthvite steiner, lange trapper, bakeren midt i gata, tur med badebåtene, geiter, yoghurt med honning, til lukten av gresk mat i gatene, til trappegata og utsikten som ble bedre og bedre jo høyere opp du kom, til gåturene i fjellandskapet ved sjøen, lukta av tørre urter blant steinene og firfisler som springer over stien, til pastellfargede hus oppover fjellsida.

Jeg drømmer meg helt til Symi, der jeg en gang har vært og en gang skal tilbake til.

Vi var der før vi fikk barn. Og jeg tenker at det er en øy jeg skal tilbake til uten barn, eller iallfall med litt store barn. Ikke det at det ville være noen umulighet å reise dit med barn, det var flere som gjorde det. Ungene ville sikkert ha elsket de små badebåtene, og å sitte og spise middag rett i havna. Men likevel hvis jeg virkelig skulle nytt Symi en gang til så skulle det være uten småbarn.

Symi er helt annerledes enn de andre greske øyene, med sine pastellfargede hus er byen erklært verneverdig. Symi by eller Yialos ligger nede ved havna mens Chori, ligger på toppen av fjellskrenten, Disse to er forbundet med en 1 km lang trapp som er hovedgaten. Her kan du møte et esel, sette deg ned på en kafè og nyte utsikten, og så kan du sette deg på neste kafè i neste trappeavsats, mens utsikten blir bedre og bedre. Den trappa, med kafèen, solnedgangen, utsikten og en kald Mythos, – et godt sted for nytelse!

Du kommer langt med beina på Symi. Bare ta med gode sko! Hvis du bor i Chori kan du gå ned til havna på den ene siden og du kan gå ned til Pedi på den andre siden. I havna går badebåtene ut til strendene som ligger rundt øya. Pedi er en liten landsby eller ansamling av hus med en liten strand, herfra vil du enkelt kunne følge stier som går videre til finere strender. Turene er varme, men vakre. Du følger bare enkelt i firfislenes fotspor, og nyter duften av timian, mens det krystallklare vannet ligger få meter unna, og lover forfriskning når du kommer fram.

Ikke alle strendene på Symi har strandrestaurant eller parasollutleie, men de har geiter!! En av de aller vakreste strendene med kritthvite rullestein blir liggende i skyggen ganske tidlig på ettermiddagen, men det kan jo bare være en god anledning til å nyte kald drikke på en kafè i havna litt tidligere enn vanlig.

Du kan også gå til den lille landsbyen Emborios, det går en vei dit, men også en sti fra den andre siden av havna. Da går du opp over en ås, treffer et par minikirker på veien og et dusin geiter, og tråkler deg ned igjen åsen mot det fantastiske havet og husene som ligger på stranda. Det er bare en ting å si om det. Vakkert!

Det sies om Symi at den aller største attraksjonen der er Panormitsi kloster, dit kan du nå med moped eller båt. Og nå kan du også overnatte der . Nå er det sånn at vi ikke kom oss til dette klosteret forrige gang vi var på Symi, vi var vel for opptatt med å nyte små bortgjemte badeviker mellom urtene, og finne nye kafèer i trappeavsatsene, ingenting galt med det. Men neste gang skal vi få med oss klosteret også!

Hvis du får lyst til å reise til Symi hit, så er det bare å hive deg på en hvilkensomhelst flytur til Rhodos og ordne resten selv, ellers har Apollo tur dit i år hvis du vil ha full pakke. 

Blir du med?