Sjarmerende Chios

Stranda i Megas Limnionas

Stranda i Megas Limnionas

Jeg blir visst aldri lei av Hellas. Med sine 1400 øyer i tillegg til fastlandet, ser det ut til å være nok av reisemuligheter for lang tid framover. Ferietur til Hellas skuffer aldri, men noen favoritter dukker likevel opp på ferden. Av forskjellige årsaker. Denne gangen var det Chios som med sitt sjarmerende, ekte og hjertevarme vesen smøyg seg på plass i hjertet.

Vi reiste charter med Lilleput reiser fra Oslo og bodde i Megas Limnionas. Et perfekt utgangspunkt for å roe ned livet i sakte tempo, samtidig med mulighet til å utforske det vi hadde lyst til. Lykkelige over varmen, hektiske og med utforskertrangen liggende utenpå kroppen spurte vi kelneren på vår etter hvert lokale favorittrestaurant om hva vi burde oppleve på Chios mens vi var der. Han så på oss, satte seg rolig ned ved bordet vårt og sa: «You have only one week,- You have to rest»

Megas Limnionas

Megas Limnionas

I Megas Limnionas finnes det kun en håndfull restauranter. Men det er absolutt et godt utvalg av restauranter og kafeer. Restaurant Delicious serverte den beste Saganakien og den beste kyllingretten jeg noen gang har fått. På kafeen ved siden av fikk vi årets beste Frappè, og på den andre siden ble det servert avkjølende drikker i sola. Megas Limnionas huser også et par minimarkeder. Det ene mer mini enn det andre, Mikes Market er verd et besøk ikke minst for å få oppleve det fantastiske smilet til den gamle damen bak disken. Stranda her er vakker. Den har mest sand, og noe stein. Det er befriende fritt for solsenger og andre strandfasiliteter.

Ta med gode sko! Fra Megas Limnionas kan du gå til flere andre småsteder. Den lille landsbyen Agia Fotina ligger en times tur over åsen, gjennom olivenlunden. Det er mange småveier inne i olivenlunden, så ha med god retningssans, og beregn ekstra god tid. Som bonus får du gå i duften av tørkede urter og oliventrær, og nyte den fantastiske utsikten. En vakker bortgjemt strand med kryllklart vann, vil du også finne på veien.

På vei fra Agia Fotina til Megas Limnionas

På vei fra Agia Fotina til Megas Limnionas

Tilbake i Megas Limnionas, må du huske å hvile, som kelneren sa. Nyt stranda og roen. Den fantastiske maten og servicen på stedets restauranter. Trenger du en ny gåtur tar du turen innover i landet. Innen 30 minutter gjennom en annen olivenlund har du gått deg til Thymiana. En fantastisk levende, sjarmerende landsby. Her finner du fiskebutikken, grønnsaksutvalget og noen andre småbutikker. Og en superkoselig restaurant Roussiko i hjertet av Thymiana, rett overfor den vakre kirken i murstein. Vi likte denne restauranten så godt at vi en dag bestemte oss for å gå tilbake for å spise der på kvelden. Restauranten var dessverre stengt den kvelden, og vi var sultne. Vi spurte damen bak disken i den lille klesbutikken om råd, og hun fortalte at det var et sted som solgte gyros og souvlaki rett rundt hjørnet. Det hun glemte å si var at de hadde verdens beste gyros der. Vi sank ned i en krok av lokalet, bestilte lokalt øl og gyros. For en nytelse! Aldri før har gyros smakt så godt. Planen var å ta en taxi tilbake, men etter å ha spurt mennene bak disken om hjelp til å bestille taxi, tok det noen minutter, og så satt vi plutselig på med innehaveren som skulle ut og levere take away grillmat. Mette og fornøyde er vi tilbake i leiligheten vår, Grand blue, og kan nyte utsikten over det mørke havet, rett fra balkongen vår. Trekker inn den friske sjøluften, og kjenner meg som verdens heldigste!

Restaurant Roussiko

Restaurant Roussiko

På frokostturen for å kjøpe ferskt brød tar vi en tur nedom Agia Ermioni. Her ligger husene helt nedi vannkanten, sammen med en liten kirke som har havet som nærmeste nabo. I samme retning kan man fortsette til Karfas, en 30-40 minutters tur. Dette stedet virket på langt nær så sjarmerende som «vårt» Megas Limnionas. Mer turister, mer neonlys og færre grekere.

Husene ligger helt nede i vannkanten i Agia Ermioni

Husene ligger helt nede i vannkanten i Agia Ermioni

I Megas Limnionas var det en mann som sang sanger mens han badet sitt morgenbad, hver morgen. Den smilende dama på disken hos Mikes Market tok lunsjpausen sin på stranden, mens nevøen på strandrestauranten fortalte om fiskene som han fanget med harpun dagen før. En dag kom flere skoleklasser på besøk, og med ett var det fullt med ungdom og lærere som drakk Frappe. Å være i Megas Limnionas kjentes som å få være med midt i den greske hverdagen.

Tørking av tomater i Pirgi

Tørking av tomater i Pirgi

På tross av kelnerens formaninger om å hvile, måtte vi leie bil en dag for å få oppleve mer av denne sjarmerende, frodige øya. Turen gikk til Sør Chios. Vi var innom Tholopotami, og forelsket oss i de fargerike husene som klatret i fjellsiden, med den vakre utsikten.

781

Fra Tholopotami

Vi stoppet i Armolia, keramikklandsbyen og handlet keramikkboller i klare farger på billigsalg. Videre kjørte vi til Pirgi. Byen det alltid finnes bilder av når det skrives om Chios. Byen var enda mer fascinerende i virkeligheten enn på bilder. Hus som er dekorert med mønstre, og tomater som henger til tørk på veggen. Mennesker som renser Mastik utenfor husene. Smale labyrintgater, og torvet med alle restaurantene. I en smal gate finner vi en baker som selger oss fersk frokost, som vi nyter på den nærmeste trappa i sola. Grekerne kan butterdeig!

Gammel dame i Pirgi renser Mastik

Gammel dame i Pirgi renser Mastik

Tilbake i bilen går turen til drømmestranda, Vroulidia. Veien dit er på en smal og svingete vei gjennom Mastik skoger og olivenlunder, og veien ned til stranda er så bratt at det er nær

underdimensjonen at det er mulig å kjøre ned. Sånn så det derimot ikke ut for mannen i den rød, lille bilen, som smilte og vinket med geiter på lasteplanet. Stranden har sand og småstein, omkranset av bratte fjellsider og havet er krystallklart. Vakkert! Da er det tid for ro og hvile, og for å samle mot til å kjøre opp igjen den bratte veien.

I Mesta

I Mesta

Turen vår går videre direkte inn i middelalderen. Det er iallfall sånn det kjennes. På veien gjennom Mastikiskogene, ser vi store områder som er nedbrente etter den store skogbrannen på Chios, sommeren 2012. Chios er kjent for sin produksjon av Mastiki, kvae fra Mastik trærne. Kvaen fra treet brukes blant annet i tyggegummi, parfyme og hudkrem, drikker m.m. og er øyas største eksportartikkel. Treet vokser kun på Chios, ingen andre steder i verden. Det meste av trærne var, i følge de vi snakket med, ikke forsikret. Vi stopper i Olympi, en av byene hvor det ser ut som om tiden har stått stille siden middelalderen. Gater så smale at åpnes dørene på begge sider av gaten, er den stengt. Hadde noen sagt til meg at dette var en kulisse i en film, så hadde jeg trodd dem. Nyter en frappe på torvet, idet en gresk ungdom med pcveske over skulderen og musikk i ørene går fordi og sender oss tilbake til nåtiden. Byen Mesta, er neste by. Den er litt større enn Olympi, men bygd på samme måten. Det er murhus tett i tett, med smale gater, en flott kirke og torv i midten, hvor det også ligger noen spisesteder. Også her ser det ut som om tiden har stått stille. Det samme gjelder, Vessa, byen vi bare kjørte gjennom. Aldri før har jeg sett noe lignende enn disse middelalderbyene, sjarmerende, levende og totalt annerledes.

Mursteinshus

Veien svinger seg opp og ned, og opp og ned, og opp og ned. Utsikten er fantastisk på høyden, det manglende autovernet ikke fullt så fantastisk…. Og for hver gang veien kommer ned åpenbarer det seg idylliske strender og havner. Det er farger, grønt hav, blått, hav, knallgrønne trær og mørkegrønne olivenlunder. Det er knallblå båter, hvite båter, krystallklart vann og hvite steiner. Gyldne strender og svarte strender.

Liten havn på vei opp og ned

Liten havn på vei opp og ned

Chios by, har restauranter, barer og tavernaer tett i tett langs hele havneområdet, og er perfekt for en lang kveld med god mat. God tilgang på retter av fersk fisk og annen sjømat. Bak havnegatene ligger butikker og parker, og behovet for litt shopping kan dekkes. Mens vi var der holdt de på å grave opp hele hovedgaten. Så gaten blir nok koseligere nesten gang vi kommer dit.

For en neste gang må det bli. Chios opplevdes mer levende, mer ekte og imøtekommende enn mange andre steder. Det er mange byer, strender, tavernaer og havner som står igjen å oppdage, og som jeg må bli bedre kjent med.

Men mest av alt ønsker jeg meg tilbake til Megas Limnionas. Spise frokost med utsikt over havet, ligge med en bok og en kald drikke på stranda og høre på det greske livet. Spise Saganaki hos den koselige innehaveren på Delicious, og se sola gå ned. Bare akkurat det. Ja, også noen gåturer gjennom olivenlundene til de nærmeste landsbyene.

748