Velkommen til våren!

Velkommen til våren!

Du er spesielt etterlengta i år. Vinteren som kom før deg, var strengere enn han pleier. Han sendte kuldegradene gjennom hus og gjennom kropper, og sleit ut varmedresser, votter og varme gensere. Men nå har du slått deg til ro her, og du er hjertelig velkommen. Med din myke pust blåser du liv i forventingene så sommerfuglvingene blafrer sammen med lykkeboblene.

Det er spirer langs husveggen der våren har jagd vekk snøen.

Isskrapa har gått i hi sammen med snøskuffa.

Ansiktet til den minste lyser av sol som varmer og har gitt fargen sommerbrun.

Småfregner dukker uforvarende opp i speilet.

Båten står i hagen og roper lydløst på sommer.

Det klør i øyne, hals og nese.

Jeg skimter fargenyanseendring i seljetreet over veien.

Jeg har sett grønne grasstuster inntil det store bjørketreet.

Sjøisen har gitt etter for det varmere blå og trukket seg nesten helt inn til land, og båten går til øya igjen.

Fuglene kvitrer lykkelige og de ser ut som skyer på mørkeblå himmel.

Jeg står på trappa, det er mørkt og jeg skulle bare ut med søpla før dyna roper. Men blir stående likevel. Stjernene glitrer ekstra i kveld, gradestokken holder seg på den varme sida av nullen. Jeg fryser ikke. Trekker pusten. Det lukter vår, spirer og forventninger!

Ett år, hvor lenge er egentlig det?

 

 

Ett år, hvor lenge er egentlig det?

Ett år er 365 dager og  52 uker noen ganger er det 29 dager i februar, men stort sett er et år sånn rundt regnet ganske forutsigbart og forståelig når det gjelder lengde. Et lysår derimot er for meg en mer avansert tidsmåling som jeg ikke umiddelbart forstår. Jeg lurer på om det er det som skjer når plutselig  tidsregningen blir en annen enn den pleier, for dette året både begynte og sluttet 31. Januar 2009. Og siden da har året både vart fryktelig lenge og intenst, samtidig som det kjennes ubegripelig kort siden starten.

Jeg kan kjenne smerten og håpet i følelsen da vi satt rundt senga di. Jeg er sikker på at jeg snakket på både innpust og upust mens jeg lovet deg å bli med på billigturer til Danmark, og å velge de rimeligste hotellene i syden, og aldri erte deg for valg av solbriller mer. Jeg husker bildet av mascaraen sittende igjen på dyna. Men du svarte aldri mer. Lyden og streken på skjermen iler gjennom ryggmargen som en grusom bekreftelse. Jeg kan kjenne følelsen av at hånda di var blitt kald. Jeg husker hver time, og hvert minutt som det skulle vært i går, det kunne vært noen uker siden.

Jeg husker det overveldende blomsterhavet fra begravelsen, og stoltheten i ordene som beskreiv deg. Likevel husker jeg stemmen din som sang, som ikke var der, best fra dagen i kirka. Jeg kan høre min egen stemme som brister. Det kjennes likevel ut som det er lenge siden.

Jeg kan fremdeles kjenne følelsen av å rydde ut igjen klærne dine fra huset du skulle ha flytta inn i. Det luktet deg. Og jeg la igjen noen tårer på de mykeste genserne dine. De er sikkert fortsatt våte.  

Jeg kjenner den harde kornete snøen rundt fingrene mine da jeg skreiv Gratulerer med dagen, pappa, i snøen ved graven din. Jorda var leirete og kald da vi gravde den fram fra snøen for å sette påskeliljer nedi. Jeg husker at jeg tenkte; du er ikke her, du plukker vårblomster et annet sted.

Jeg kan kjenne lukta av våren fra den første turen til sjøen, og huske stemmen din fra når vi leita etter vårtegn sammen på samme sted, for flere år siden.

Jeg kan kjenne hvordan takknemlighetstårene uten forvarsel trillet nedover da jeg gikk på alenetur i Hellas i sommer. Takknemligheten over at du har lært meg å bli glad i å reise, og finne fram til småstedene. Siden det nå er vinter skjønner jeg et det må være en stund siden.

Jeg kan fortsatt kjenne det gjør vondt når jeg svinger ut av tunellen på vei til jobb, fordi det minner meg om siste gang.

Jeg kunne høre lyden av deg, stemmen og skrittene da jeg bakte julekaker. Jeg er sikker på du ville hatt en smakekake, og kanskje bestemor endelig var fornøyd med kjevlinga mi, der ovenfra. Berlinerkransene bakte jeg aller mest til deg i år også.

På slutten av året feiret vi minsten med 10 dansende 6 åringer i et ekte discoparty og la inn alt for at han skulle oppleve at bursdager kan være godt igjen, etter flere samtaler om døden og bursdagen hans. En stund ville han aldri feire bursdagen sin mer. Det er bare en ukes tid siden.

Etter dette året har tid blitt et vanskelig begrep, jeg tror det er det intense og tilstedeværelsen i opplevelsen som påvirker opplevelsen av tid, mer enn tida i seg selv. I år har sansene og følelsene ligget om ikke utenpå huden, så iallfall ikke langt under.  Noen sier at det er det første året som er det vanskeligste, men hvis ett år har en ny tidsregning, er det da riktig? 

Jeg er fremdeles ikke blitt venner med tunellen på vei til sykehuset, eller når noen sier ”var” om deg. Dette året har vart lengre og kortere enn noen år før,- iallfall i mitt hjerte.

Virus, bassilusker og snørr

Virus, bassilusker og snørr

Et av vinterens karakteriske trekk, i tillegg til de vakre snødekte fjelltoppene og nordlyset, er denne eventyrlige blandingen av mer eller mindre velkjente virus og basilusker som inntar kroppen. Må ikke forveksles med den mindre velkjente Eventyrblandingen.. Disse påtrengende organismene har en egen evne til å rotte seg sammen og stille seg på rekke og rad for å overlumple befolkningen med dertil egnede infeksjoner med variasjoner over samme tema.

I følge wikipedia har barn 6-8 forkjølelser for året, mens voksne har ca. 2-4 forkjølelser per år. I en liten familie på 4 har man da raskt utregnet (selvfølgelig tatt høyde for største forekomst) , 24 forkjølelser pr år. Med litt pluss for flere antall forkjølelser for personer med lungesykdommer så runder vi tallet opp (for kjente) til 30. 30 forkjølelser av 5 dagers varighet i en husstand på 4 personer, gir 150 dager med forkjølelse.

I tillegg har vi det fantastiske noroviruset (jeg gikk lenge rundt og trodde det het moro virus, men fant aldri det morsomme i viruset i det hele tatt) med kvalme, oppkast, vondt i magen, smerter i musklene, diaré og feber. Sykdommen må selvfølgelig ikke blandes med den årlige influensaen som står bak døra og venter på å slippe inn i det du slipper moro viruset ut..

La meg tenke, 5 dager pr morovirus, 7 dager pr influensa ( + slapp i 2- 3 uker etterpå) . Med de to minste i familien er det sannsynlig at det vil dukke opp komplikasjoner og ettersykdommer som skarlagensfeber, øreverk og kanskje en og annen lungebetennelse…. Vi nærmer oss 250 dager..  Er det egentlig noe poeng å prøve å gå ut fra dyna, før man er sikker på at sommeren er her?

Det er iallfall godt å vite at snørret som kommer bare er en del av immunforsvaret og visstnok gjør sin beste evne for å gjøre deg fortest mulig frisk. Og at en og annen overlege fra Sørlandet her nede visstnok har sagt at det til og med kan være sunt å spise det.

Så er det bare å sette det fram da paracet, nesespray, mengder av dopapir, druer, loff og biler…Ahlgrens biler.. Klart de virker. All god medisin gjør vel det! Sammen med en stor dose omsorg.

Juletradisjoner

Juletradisjoner

Jeg ser på meg selv som et rimelig fleksibelt menneske. Men så dukker jula opp, med planer og gaver, pynt og kaker, og plutselig er all fleksibiliteten min endret til ”for det er jo sånn det alltid har vært”. Jo da jeg kan endre meg tenker jeg, og gumler i meg en pakke med Nidars julemarsipan enda det ikke har blitt desember enda (med et snev av dårlig samvittighet, for hjemme hos oss begynte ikke jula før i desember) Eller her om dagen da jeg forspiste meg på clementiner, selvfølgelig med diskusjonen om det virkelig er clementiner, eller de ganske så annerledes mandarinene, som jeg sitter og spiser her helt alene ved kjøkkenbordet sammen med nøtteknekkeren godt skult bak ryggen. For med hvilken rett har jeg egentlig til å spise clementiner (eller var det mandariner) og valnøtter ved et bord på en helt vanlig tirsdag i november.

Og bladene da, selv om all nyttig(og unyttig) informasjon om jula ligger klar til bruk på internett, så finnes det en egen liten lykke i disse høyglanspolerte julemagasinene med de samme oppskriftene på julekaker, julemat og julepynt. Og selvfølgelig hva man skal gjøre med alt overskuddet av mat, hvert eneste år etter at nordmenn oppdaget Spania så er plutselig juletapas en hit, så kan vi kalle det vår egen lille variant av tapas, og smile fornøyd med oss selv.

Men likevel…

Jeg må lage pakkekalender til de små, det er jo bare pakker som duger, og de skal være i rødt papir som i fjor, sier ungene, og de skal henge der de gjorde i fjor. Jeg smiler fornøyd, og tenker at da er alt sånn som det skal være (selv om jeg lurer på når i all verden jeg skal rekke å kjøpe og pakke inn de 48 pakkene)

Og så kakene da, ok jeg har en forkjærlighet for kakene, og jeg kan gjerne variere. Altså selvfølgelig etter at jeg har bakt pepperkaker, som jeg alltid må bake fordi det er bare det som lukter skikkelig jul. Og så må jeg jo lage berlinerkranser, (selv om jeg syns det er like tungvint hvert år) fordi det lagde alltid farmor. Dessuten så hadde naboen i hjembygda alltid hvite kakemenner (og ja jeg vet at menn ikke skrives menner, men kakemenner skrives sånn helt sikkert!), og det fikk jeg aldri hjemme så det skal iallfall vi ha. Krumkakene, de har jeg jo lært at skal være i et hvert hjem til jul, og smultringer, og sirupsnipper, sjokoladekjeks, sara bernahrd, appelsinkaker..Mmmmm.. de er gode.

Julekonfekt.. Har noen nevnt julekonfekt?? Deilige saker fulle av sjokolade og nøtter, en dæsj appelsinskall og likør. Brente mandler, nei da de er ikke bedre enn de vi kjøper, men det lukter jo brente mandler i huset i fire dager etterpå.  Dessuten så sitter det sånn klissete brente-mandler-stoff på hele komfyren til julemiddagen er over..  Julestemning god som noen.

Det er gøy med tradisjoner, og selvfølgelig må vi lage god gammeldags julesylte med grisehode og gode greier. Vi graver kjøtt og koker lammelår. Og hvert år er det godt med julepålegg å ta opp fra frysen til påskegjestene også.

Kreativ, jeg nei. Jeg er ikke det minste kreativ. Ehh kanskje bortsett fra når jula nærmer seg. Av en eller annen grunn får jeg et enormt behov for sånne mer eller mindre fine (kanskje helst mindre siden det er meg) lage-ting.  Plutselig så er det liksom innmari koselig å sitte der med småtroll fulle av lim og glitter og si ”nå lager vi hjemmelagde julemerkelapper vet dere gutter, og det legger sikkert kusinene deres merke til”. Etterpå lager vi de søte små julenissene, som vi hvert år skal gi bort, og hvert eneste år finner de små ut at akkurat de julenissene må vi ha selv. Men det er enda plass til noen små rød cernitjulenisser i vinduet så vi lager sikkert noen i år også..

Mer var det kanskje ikke, bortsett fra at jeg må ha hjemmebakt brød og rundstykker i fryseren, og store runde julekaker fulle av rosiner, som plutselig havner på døra til venner og kjente en sein kveld. Jeg lager hjemmelagd julekrans til å ha på døra, og må bake kjeks for å fylle i små kakebokser til venner og kjente. Og jo da den grusomt stygge nissen som jeg har fått skal selvfølgelig få sin plass i vinduet i år også..

Om jul, Jesus, døden og savn og sånt.

 

Jeg og minsten har noen verdifulle minutter alene i bil til og fra barnehagen, og på dette tidspunktet har mange av de store undringene kommet opp. Med femåringens nysgjerrighet og undring blir min egen forståelse av verden alltid satt på prøve. Det siste året har vi også snakket mye om døden, og det er jammen ikke lett å forklare barn det man selv ikke forstår.. ..

Han har bare så vidt rukket å sette seg inn i bilen da første spørsmålet kommer:

Minsten: Mamma? Når Jesus ble født i den stallen, det kunne ikke være så greit da? Å sove i en sånn krybbe??

Jeg : Ehh.. nei. Det var jo leit det ikke var plass til dem i noe hus.

Minsten: Men mamma? Nå er jo Jesus død og er i himmelen.

Jeg: ehh…(han fortsetter før jeg rekker å svare på det som nok ikke var et spørsmål).

Minsten: Men ligger Betlehem i himmelen eller på jorda??

Jeg: Det ligger på jorda, der Jesus ble født.

Minsten: Hvor da?

Jeg: (så var det å huske de der grensene der nede) Det ligger i Palestina

Minsten: Men hva slags språk snakker de der?

Jeg: Jeg tror de snakker arabisk.

Minsten: Men at Jesus snakker jo norsk da. Hvorfor gjør han det?

Jeg: Jeg tror Jesus snakker alle slags språk som finnes jeg..

Minsten: Men mamma er Jesus en engel? Blir de som kommer til himmelen til engler?

Jeg: Jeg vet ikke helt hva vi blir til når vi dør vennen min, men jeg er sikker på at vi kommer til å kjenne igjen de vi kjenner som er døde.

Minsten: Da vet jeg at Bestefar kommer til å se ut akkurat som han gjorde, for det er sånn Bestefarer skal se ut, sånn at jeg kan kjenne han igjen.

Jeg: ….

Minsten: Hvorfor gråter du, mamma?

Hva er det med høsten?

høstJeg fryser på hendene, jeg må jo huske å ha på varmere klær. Men når jeg kikker ut av vinduet mens jeg smører nistepakke til ungene og ser den deilige sola, så tenker jeg at sola varmer..

 Sommeresesongen 2010 er lagt ut hos Ving

 Jeg finner kaffe, for å varme fingrene. Og drømmer meg bort til en kruttsterk kaffe på stranda i Hellas. Det er ingenting som ligner strand her.., og kaffen er sterk.

 Jeg kan få enveis billett til Gran Canaria for 500.-

 Skrur på pcen, sjekker mailen og fortsetter med oppgavene fra i går. I vår gjorde jeg akkurat det samme over hotellets trådløse nett, – i Istanbul. Det var varmt

 Sjekker retsplass.no, – tur til Kypros fra Kristiansand om 11 dager for 1995,-

 Ute blåser det, kald gjennomsiktig vind som sender gule og rød høstblad ned på bakken. Det er sikkert egentlig vakkert.. Jeg fryser.

 Nyhetsbrevet fra Apollo tikker inn i mailboksen

 Jeg sjekker kalenderen for feriemulighet, antallet restferiedager er 11. De blinker mot meg og ber om å bli brukt. Nettbanken sier ikke det samme.

 Finn.no/reise finner med letthet de rimeligste turene i begynnelsen av desember

 Jul ja, mens andre lager julekaker og pakker adventskalender så kan jeg ligge på en strand. Men det er nå det er kaldt, før jeg har vent meg til at det er kaldt. Før jeg skjønner at sommerklærne ikke virker lenger…..

 Første direktefly Kristiansand – varmen er om en uke…

 Det er umulig å slippe tanken. Den er der hele tida. Bare en svipp innom reiseselskapene på nett. Det kommer nye turer hele tida. Enda flere for neste sommer kommer 21. oktober. Det er alltid sol på bildene og det lyser varmt. Jeg kan kjenne den varme sanda.. Jeg lengter.

Det er et helt år til neste sommer. Hvis jeg da ikke kan..

Bestille – pakke – dra, – så enkelt…

mitikas

 

Jobbskifte

bekkDet er noe rart med det der. Hvor mange timer pr døgn er man på jobb, og hvor mange timer pr døgn snakker du med dine nærmeste kollegaer. Ikke at man alltid deler så mye, men man deler noe. Om ikke annet så (forhåpentligvis) interessen for noe av det samme feltet. Det er ingenting som er rart med det, helt til man plutselig skal bytte.

 Noen sender papirene dine fra det ene stedet til det andre, klikker og taster og endrer på nett, og så er alt plutselig i boks. Sånn helt uten videre. Det går ikke med tog, sånn at sjela blir med fra det ene stoppet til det andre. Nei da. Her er det snakk om jetfly rett over elva.  

 Plutselig sitter man der da, med nye vegger, ny pc, nye arbeidsoppgaver med en mage full av kriblende sommerfugler. Og de går ikke over. De første dagene. For noen dager skal man befinne seg i sommerfuglverden, og det du kanskje har glemt siden forrige gang du bytta jobb er at disse sommerfuglene er ustyrtelig selvsentrerte. Og ikke bare det, de både svetter, har dårlig konsentrasjon og er opptatt av kleskodeksen. For selv ikke sommerfugler vil kle seg annet enn prektig og riktig de første dagene.

 Så er det alle man skal hilse på. Til og med i disse svineinfluensatider skal man hilse, på  han der, og hun der og alle sier noe som kan være et navn. Men hvor mange husker egentlig hva de het og hvorfor de var der, de man hilser på. Så hvorfor hilser man da egentlig? Annet enn for å få en ny dæsj spritvask etterpå. Effektiv måte å fjerne nervøse, svettende sommerfuglhender.

 For ikke å snakke om de første lunsjpausene. Hva snakker de om her, og hvilke halvprivate temaer fungerer? For å ikke snakke om sine egne dumheter, virker de som morsomheter her også eller blir det bare en bekreftelse av egen blondhet? Eller kan jeg fortsatt bare skylde på at hjernen min lever sitt eget liv, når assosiasjonene blir plassert i koffert med altfor høy frekvens.

­­­­­Sommerfuglkonsentrasjon. Den er kort. Hvor mange nye beskjeder, regler,-  både formelle og uformelle, oppgaver, passord, telefonnummer, navn osv får en nyansatt i løpet av en uke? Er det gjort noen studier på hvor stor prosent av dette det er mulig å huske, for et normalt begavet menneske, eventuelt en sommerfugl?

De fleste av sommerfuglene er borte, jeg finner stolen og pcen min. Jeg husker kortet og nøklene,- til tider. Jeg finner veien til kantina hvis ikke nistepakka frister. Jeg husker navnet på ganske mange, – iallfall mitt eget. Og hjernen begynner å leve sitt eget liv.. , – og jeg har helt sikkert rukket å bekrefte min egen blondhet.

🙂

Risør, – med smak av sommer

 DSC01379

Enda er det lys i noen av hyttene langs med fjorden. Enda er det varme i kveldssola rett før den går ned over åsen. Enda er det rester av sommer.

I august, etter at trebåtfestivalen  er over, er Risør litt annerledes enn i juli. Det første du merker det på er at det faktisk er mulig å finne parkeringsplass i sentrum. Det er også mistenkelig lett å legge til med båt i indre havn. Du slipper trengsel og lang kø i matbutikkene, og det går bra å finne seg et kafèbord utendørs. I tillegg har de små koselige klesbutikkene forholdsvis mye mer salg enn for en uke siden. Men Risør med all sin smak av sommer er akkurat like nytbart fortsatt.

I midten av august selger fortsatt kiosken på hjørnet Sørlandets største is, som er usannsynlig deilig å nyte på en benk ved brygga. For i august finner man faktisk ledig plass på benkene. Og bollene hos Stavelin, de er merkelig mye bedre enn vanlige boller. Jeg lurer på om det er fordi de smaker ferie. Kanskje de er ekte ferieboller?

I midten av august er det fortsatt koselig å surre langs bryggekanten i Risør. Det er lettere å finne de fineste båtene og drømme om, fordi utvalget har blitt mindre. Treet som henger utover brygga er akkurat like morsomt å leke under på vei ut til den beste av restaurantene; Buene. Legg inn en treretters med vin her, i ferien. Eller bare spis dagens kake midt på dagen.

Båten til Stangholmen går fortsatt. Og har du ikke smakt Stangholmens Bouillabaisse er det på tide å prøve. Stedet er vakkert uansett vær. Og kommer du på riktig tidspunkt kan du dumpe over fantastiske konserter.

Og hvis du kan avslutte dagen med en padletur under mykt sollys i Sørfjorden kombinert med kantarellplukking…. Da er dagen perfekt. Og Risør smaker plutselig både sommer og bittelitt høst på samme tid.

 

 

 

DSC01409

DSC01413

Feriens bakside

I sommer har vi vært på ferie mange ganger for å si det sånn. Alt fra noen netter i telt i hagen med småtrolla, til noen dager på hytta, noen dager hos Bestemor, noen dager i Oslo først uten barn og så med barn, en natt på Nannestad, et par netter i båten, noen dager til hos Bestemor for bare de små og så med de voksne også. Og en uke i Hellas, med en halv natt på flyet.  Og så alle dagsturene da, innimellom overnattingsturene.  

Dette resulterer i at huset bagger, vesker, sekker og kofferter i tillegg til lånte kofferter har vært i høyfrekvent bruk. De har vært fraktet med bil, båt, tog og fly og noen ganger bare med beina som de små sier. I gangen står det fortsatt to bagger og tre sekker med resten av innholdet etter siste overnattingstur. For jeg er så usannsynlig lei av å pakke inn og ut!

For hvordan husker man helt sikkert hvor mye som var reint og hvor mye som var skittent i den baggen som kom fra hytta?

For ikke å snakke om kofferten fra Hellas, den buksa som bare ble brukt en gang, er den skitten eller kan den inn i skapet eller skal den på den mystiske mellomlagringsplassen av halvreine klær?

Hva med klærne som lå som skift i bunnen av sekken fra flyet? Lukter de niste fra flyet, enda de ikke ble brukt, er sekken skitten sånn at klærne er skitne, eller kan de være svineinfluensabefengt?

Hvordan var det nå med alle baggene som stod igjen på hytta mens vi var i Hellas, var det den baggen eller den som inneholdt skittentøy og hva var det nå igjen som inneholdt de der ukurante sånn halvveis reine klær?

Sånn passe oppgitt tømmer jeg hele baggen i vaskekjelleren og vasker sikkert både skittent, halvskittent og halvreint tøy i tillegg til noe av det som sikkert er vasket både 2 og 3 ganger før i sommer uten å ha blitt brukt mellom vaskingen.

Det resulterer i at vaskemaskinen går varm, tørketrommelen går tørr, og det uhåndgripelige digertårnet av nyvaskede klær som ikke er brettet og lagt i bunker, lager norgesrekord i grenen nyvasket kleshaug.

Og jeg lover meg selv at neste år, skal jeg bli flinkere til å pakke. Det blir bare en bag til hver fra skoleslutt til skolestart som inneholder alt fra ullsokker til badetøy og favorittbamsen.

Bringebær

Bringebær

Skjeive stilker med torner. Side ved side med ugress og markblomster. Lekegrind for gresshopper og munkelus. Lyserøde, knallrød og  mørkerød. Noen som venter tålmodig på tur. Smelter på tunga. Myke. Lar tunga gli fort over leppene. Søtt og friskt. Hendene, –  røde etter saften  og små skrap etter tornene. Plukket. Renset. Rørt. 

Noen som sier nei til ferskt brød med nyrørt bringebærsyltetøy?