Tilfeldigheter og uheldige omstendigheter

Litt grubletanker om noen av livets mysterier med ydmykhet. Hvorfor er det sånn?

Hvor mange ganger har du ikke sagt “ det var jammen nære på”?

 Jeg husker fremdeles min første nesten- opplevelse i trafikken, hvor en bil kom i mot meg i mitt felt, og jeg på mirakuløst vis klarte å unngå bilen, og den eneste fysiske skaden som ble var en skrape på speilet mot autovernet og en skrape på det andre speilet, mot den andre bilen. Jeg husker hvor skjelven jeg var etterpå, – det som for meg akkurat da kjentes som et møte med nesten-døden.

Flaks, sa noen, englevakt sa andre.

Det er lett å finne eksempler i trafikken, personer som forteller om at de nesten-sovnet, nesten-kræsjet med bil, nesten- ble påkjørt. I arbeidslivet kan man finne flere av de samme nesten opplevlesene, han som nesten-falt ned, eller han som falt ned, – men bare nesten- traff en stein. Det ble nesten- brann, eller noen brant- nesten inne. Noen forteller at de ble nesten- avhengig eller tok en nesten-overdose.

 Jeg har møtt mange som ikke fikk forstavelsen “nesten” til ulykken. Forskerne undersøker hvem det er som er på “feil” side av tilfeldighetene, og selv om de kanskje finner ut at det er overvekt av menn, og at de som forulykkes har de eller de egenskapene, den eller den bakgrunnen. Så er det likevel mange x`er og y`er igjen som vi ikke kan forklare. Tilfeldigheter. Uforutsigbart. Alle personer i de overrepresenterte kategorier skader seg jo heller ikke. Og det er jo fortsatt en stor andel menn igjen her på jorda. Så hvorfor er det deg, og ikke meg? Eller når er det meg eller deg?

Når tilfeldighetene er i sitt gretne hjørne, og alle uheldige omstendigheter er tilstede på samme tid er det kort avstand mellom det man trodde man skulle gjort, og det man gjør, -kort mellom rett og galt. Kort tid til å forutse, og kort tid til å tenke. Hvem kunne ikke gjort det samme?

I en forfølgelse av tilfeldighetstanken har valg og tilfeldigheter underveis vært med på å forme meg til meg. Hvis omstendighetene, tilfeldighetene og valgene hadde sett annerledes ut kunne jeg kanskje vært en helt annen meg? Hvordan hadde da livet mitt sett ut? Vi er jo bare små mennesker på jorda.

Vær venner med tilfeldighetene dine og send noen ekstra ønsker om God Jul til de som ikke har hatt tilfeldighetene på sin side, det finnes kjipere sted å feire jul enn hjemme i en peisvarm stue med familien!

Med all mulig ydmykhet og takknemlighet for at fortsatt jeg er meg.

 Og så krysser jeg fingrene for deg noen dager til…

Nyttårsforsetter, trening, sjokolade og andre uhumskheter

Det er tid for å sette seg mål og gjøre viktige endringer i livet, sier noen. 1 av 5 nyttårsforsetter går i vasken, melder Dagbladet. Men når aviser, tv, sosiale medier og virkelige venner spør etter de store nyttårsforsettene er det kanskje lettere å spa opp noe man kan bli bedre på, enn å sitte der som en dum kanin uten selvinnsikt.

Å slutte å røyke er det vanligste nyttårsforsettet, men også det som ryker (?) oftest. Siden jeg ikke røyker er dette et litt kjedelig nyttårsforsett. Enten må jeg da ha som forsett å ikke begynne å røyke, eventuelt å røyke mindre enn de tre festrøyksigarettene pr år, eller jeg kan begynne nå for å slutte til nyttårsaften.

Jeg kan selvfølgelig si at jeg har som nyttårsforsett å begynne å trene, det er det jeg har brukt som forsett de siste 10 årene. Problemet er bare at det er så kjedelig. Det er både et kjedelig, lite orginalt forsett, men også forferdelig kjedelig å etterleve forsettet. For å ikke snakke om pangstarten å skulle begynne på den slags fysisk aktivitet i januar, da snørret fryser og lungene snøres med borrelås før man har kommet seg halvveis opp i nærmeste bakke. I mitt tilfelle er det ikke spesielt langt til nærmeste bakke. Av erfaring så vet jeg at forsetter om fysisk trening har kortest effekt vinterstid og lengre varighet i sommerhalvåret. Jo da, jeg vet det er sunt, og jo da, jeg jobber i helsevesenet og vet at jeg burde, og jo da jeg har erfart at det virker.. Men bare la meg vente til kroppen tiner opp litt nærmere sommeren igjen..

Eller så kan jeg si at jeg skal gjøre mindre alt på en gang hele tida, men man skal tro på det man sier, skal man ikke? Tror jeg overhode på at jeg kan det? Ehh.. Nei.

Hva med mindre mat og vin? Hmmm. Trenger ingen begrunnelse, bare uaktuelt..

Jeg har derfor for året konkludert med at jeg ikke skal ha nyttårsforsetter for 2010. Jeg skal bare ha nyttårsønsker, og for 2010 så ønsker jeg meg et fortsatt levende hus. Med besøk av gamle venner, nygamle venner, gamle nyvenner og venner jeg enda ikke kjenner. Velkommen alle sammen til stikkinnom besøk, mangler overnattingsbesøk eller planlagt overnattingsbesøk, fest med kjeks og brunost besøk, legobygging besøk, gourmetmiddagbesøk og alle andre mer eller mindre besøk av en eller annen  årsak.

Men kjære 2010, jeg ønsker meg et år som er litt snillere enn det forrige.

Juletradisjoner

Juletradisjoner

Jeg ser på meg selv som et rimelig fleksibelt menneske. Men så dukker jula opp, med planer og gaver, pynt og kaker, og plutselig er all fleksibiliteten min endret til ”for det er jo sånn det alltid har vært”. Jo da jeg kan endre meg tenker jeg, og gumler i meg en pakke med Nidars julemarsipan enda det ikke har blitt desember enda (med et snev av dårlig samvittighet, for hjemme hos oss begynte ikke jula før i desember) Eller her om dagen da jeg forspiste meg på clementiner, selvfølgelig med diskusjonen om det virkelig er clementiner, eller de ganske så annerledes mandarinene, som jeg sitter og spiser her helt alene ved kjøkkenbordet sammen med nøtteknekkeren godt skult bak ryggen. For med hvilken rett har jeg egentlig til å spise clementiner (eller var det mandariner) og valnøtter ved et bord på en helt vanlig tirsdag i november.

Og bladene da, selv om all nyttig(og unyttig) informasjon om jula ligger klar til bruk på internett, så finnes det en egen liten lykke i disse høyglanspolerte julemagasinene med de samme oppskriftene på julekaker, julemat og julepynt. Og selvfølgelig hva man skal gjøre med alt overskuddet av mat, hvert eneste år etter at nordmenn oppdaget Spania så er plutselig juletapas en hit, så kan vi kalle det vår egen lille variant av tapas, og smile fornøyd med oss selv.

Men likevel…

Jeg må lage pakkekalender til de små, det er jo bare pakker som duger, og de skal være i rødt papir som i fjor, sier ungene, og de skal henge der de gjorde i fjor. Jeg smiler fornøyd, og tenker at da er alt sånn som det skal være (selv om jeg lurer på når i all verden jeg skal rekke å kjøpe og pakke inn de 48 pakkene)

Og så kakene da, ok jeg har en forkjærlighet for kakene, og jeg kan gjerne variere. Altså selvfølgelig etter at jeg har bakt pepperkaker, som jeg alltid må bake fordi det er bare det som lukter skikkelig jul. Og så må jeg jo lage berlinerkranser, (selv om jeg syns det er like tungvint hvert år) fordi det lagde alltid farmor. Dessuten så hadde naboen i hjembygda alltid hvite kakemenner (og ja jeg vet at menn ikke skrives menner, men kakemenner skrives sånn helt sikkert!), og det fikk jeg aldri hjemme så det skal iallfall vi ha. Krumkakene, de har jeg jo lært at skal være i et hvert hjem til jul, og smultringer, og sirupsnipper, sjokoladekjeks, sara bernahrd, appelsinkaker..Mmmmm.. de er gode.

Julekonfekt.. Har noen nevnt julekonfekt?? Deilige saker fulle av sjokolade og nøtter, en dæsj appelsinskall og likør. Brente mandler, nei da de er ikke bedre enn de vi kjøper, men det lukter jo brente mandler i huset i fire dager etterpå.  Dessuten så sitter det sånn klissete brente-mandler-stoff på hele komfyren til julemiddagen er over..  Julestemning god som noen.

Det er gøy med tradisjoner, og selvfølgelig må vi lage god gammeldags julesylte med grisehode og gode greier. Vi graver kjøtt og koker lammelår. Og hvert år er det godt med julepålegg å ta opp fra frysen til påskegjestene også.

Kreativ, jeg nei. Jeg er ikke det minste kreativ. Ehh kanskje bortsett fra når jula nærmer seg. Av en eller annen grunn får jeg et enormt behov for sånne mer eller mindre fine (kanskje helst mindre siden det er meg) lage-ting.  Plutselig så er det liksom innmari koselig å sitte der med småtroll fulle av lim og glitter og si ”nå lager vi hjemmelagde julemerkelapper vet dere gutter, og det legger sikkert kusinene deres merke til”. Etterpå lager vi de søte små julenissene, som vi hvert år skal gi bort, og hvert eneste år finner de små ut at akkurat de julenissene må vi ha selv. Men det er enda plass til noen små rød cernitjulenisser i vinduet så vi lager sikkert noen i år også..

Mer var det kanskje ikke, bortsett fra at jeg må ha hjemmebakt brød og rundstykker i fryseren, og store runde julekaker fulle av rosiner, som plutselig havner på døra til venner og kjente en sein kveld. Jeg lager hjemmelagd julekrans til å ha på døra, og må bake kjeks for å fylle i små kakebokser til venner og kjente. Og jo da den grusomt stygge nissen som jeg har fått skal selvfølgelig få sin plass i vinduet i år også..