Boblemagemamma og gravidlykke

Boblemagemamma

Boblemagemamma. “Jeg kan skrive boblemagemamma”, sier minsten fornøyd. Som om det er den store lykken, tenker jeg, men smiler likevel av gleden hans over å finne bokstavene til det lange ordet.

Gravidlykke eller et nødvendig onde?

Allerede etter første timen hos jordmor får man med seg en postkasse full av informasjon. Trykket på glanset papir med englebilder av gravide med passe store mager, lekre klær og altfor strålende fornøyde. Hånfullt!

“Du trenger ikke spise for to”, sier den gravide damen på forsiden av informasjonen med mer eller mindre viktige kostholdsråd. Det må da holde lenge hvis jeg klarer å spise for meg selv, tenker jeg.. mens nachosen fra i ettermiddag fortsatt gir sure oppgulp. Spis tran står det, mens jeg tenker på resten av de ikkesmakende trankapslene jeg kastet i sinne etter å ha smakt tran og luktet tran i 3 måneder i strekk. Du legger ikke på deg nok, sier jordmor. Jeg spiser en sjokolade på vei hjem, tenker jeg.

“Vær fysisk aktiv”, under overskriften er det bilde av en passe gravid dame i tettsittende treningstøy midt i et spensthopp. Det er bra det tenker jeg når jeg prøver å kontrollere pusten etter å ha hentet posten i postkassa. Fysisk aktiv kan kanskje være å snu seg vraltende i senga fra side til side når man ikke får sove? Dessuten så får man jo forholdsvis mange flere tisseturer, det må jo regnes inn som aktivitet. “Hvorfor hviler du i trappa”, sier minsten når jeg skal følge han opp i senga. Jo da, det er sikkert strålende å være fysisk aktiv, for de som klarer. For oss andre får det være på vent til bedre tider.

“Gode tilbud på klær til deg og barnet” på forsiden av det glansede bladet med bilde av gravidmor og en sprudlende toåring i ton i ton klær. Selvfølgelig har jeg tenkt på at jeg burde ha klær som sto i stil til mine to småtroll….  Klær som varer i kanskje 3 måneder. Gravidshortsen jeg kjøpte i vår er for kort, – både over og under. Dessuten er det september og shortstida begynner vel å nærme seg slutten. Fordelen med å være gravid er at du får plass til alle klærne i en skuff. Du slipper å bruke tid på å velge klær, for du tar bare det som er rent og passe, og da er det ikke noe å velge mellom. Enkelt og greit.

“Å så godt du ser ut” sier noen kjente jeg møter på veien. Jeg tenker at jeg ønsker meg en lapp der det står: “Ja da, jeg vet jeg ser godt ut, men det er bare synsbedrag”. “Trekk inn magen mamma, jeg skal ta bilde av deg”, sier minsten. Mens eldstemann henter dagens fjerde medisindose til meg, og jeg lurer på hvor det er mulig å hente flere krefter fra.

Snart har både boblemagemammaen og gravidlykken en ende..

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk         

 Ja, jeg er redd. Virkelig. Hver gang håper jeg at underne kommer og at det åpner seg en luke i gulvet som sluker meg og redder meg (men det skjer aldri). Så redd at jeg har hatt følge til tannlegen mange ganger i voksen alder.. Sånn at tannlegen booket tannpleieren til samme tid sånn at de kunne være to. Så redd at tannlegen nekta å behandle meg før jeg hadde valium i kroppen som virka.

 Men denne gangen skulle alt være bedre. Jeg kikka inn i medisinskapet kvelden før tannlegetimen og så at det var tomt.. Tomt for tannlegevalium. Tenkte ikke noe mer over det, og sovna likevel (mot normalt). Morraen etter kikka jeg inn i skapet en gang til og det var fortsatt tomt for tannlegevalium, likevel gikk jeg på jobb (mot normalt). Og det var på dette tidspunktet at varselklokkene burde ha ringt. Jeg kjørte på jobb.

Hadde tett program på jobb, og kjørte til tannlegen så jeg var der i det timen min skulle begynne.

 Det var da alvoret begynte. Svetten piplet ut panne. Jeg svimlet. Gikk ut av bilen og over veien.  Trappa opp til tannlegen var lengre enn noen gang, og for hvert trinn ble gangen mer skjelvende og ustø. Jeg karret meg helt fram til resepsjonen og sa: Har du en valium?

Damen bak disken kikket på meg. Uten å si noe tok hun opp telefonrøret. I det sekundet lurte jeg på om hun var mer redd for meg enn jeg var for henne. Eller at jeg så ut som jeg skulle få hjertestans så hun ringte 113, eller om hun skulle ha hjelp av vektere til å hive meg på dør igjen. 

Der kommer en dame gående nedover gangen. Hun har hvit frakk på seg. Egentlig er hun ganske søt og har beroligende øyne. Men jeg ser det ikke. Egentlig tror jeg hun er hyggelig også, og hadde det ikke vært for at hun er tannlegen min kunne vi sikkert gått ut på kafè sammen.. og spist ehh. gulrøtter? Men jeg merker det ikke.

Hun sier med myk snill stemme som høres ut som piggtråd: Det er altfor seint å få valium, den virker ikke den skjønner du før tannlegetimen er over. Men du kan få valium og så sette deg og vente i 20 min på venterommet.. (Jeg går ikke inn dit tenker jeg). Eller så kan du bli med meg og få det overstått.

Jeg nikker skjelvent og umerkelig, og følger etter. Jeg får bite tennene sammen da. Hvordan biter man egentlig tennene sammen når man er hos tannlegen? På de få skrittene inn på tannlegekontoret rekker jeg å tenke lange tanker. Hvordan skal jeg overleve dette? Jeg må klare det? Hvem kan hjelpe meg? Freud, – er det seksuelle frustrasjoner som er bakgrunnen? Kan jeg onanere samtidig? Hva med adferdsterapi? Hvis jeg får stor nok belønning etterpå? Hvilken belønning? Og hvem gir meg det? Mitt eget visakort er tomt… iallfall etter å ha trukket det hos tannlegen. I det jeg går inn døra tenker jeg at jeg må klare å ha fokus på det beste jeg vet, -sydenturer er det første som faller ned i hodet mitt.

Jeg setter meg ned i solstolen. Noen andre regulerer den langt bakover. Sola blir plassert rett over ansiktet. Den varmer, – jo kanskje litt. Jeg må lukke øynene så sterk er sola. Gap opp er det noen som sier. Jeg gaper, men hvorfor skal jeg gape på sydentur? Og hvorfor i all verden er det noen som prøver å putte inn en diger pappsak i kjeften min.. Kjennes ikke ut som mat, er det en slags straff? Det gjør vondt. Gap igjen er det noen som sier. Jeg gaper som besatt, – følger ordre. Det gjør vondt langt nedi tærne. Er det sandstorm siden det prikker i tennene og i tannkjøttet?

Ta litt vann sier noen. Det blir iallfall godt i denne varmen, og sånn som jeg svetter. Jeg drikker. Det er lunkent. Jeg spytter.. Akkurat som på vinsmaking. Legger meg ned igjen i solstolen.

Gap opp!. Jeg gaper, inn kommer et digert sugerør. Er det paraplydrinken som endelig kommer? Men det er ingen mojitos, ingen forfriskende mynteblader, ingen kalde isbiter, ingen avslappende alkohol. Bare mitt eget spytt som blir sugd ut.. Blærk. Og mere sandstorm.. Slutter den aldri den prikkende ekle sandstormen? Og hvorfor gaper jeg egentlig når det er sandstorm i syden?

Du er ferdig!

Jeg reiser meg som i transe.

Null hull!

Neste gang skal jeg tenke på sex….

Virus, bassilusker og snørr

Virus, bassilusker og snørr

Et av vinterens karakteriske trekk, i tillegg til de vakre snødekte fjelltoppene og nordlyset, er denne eventyrlige blandingen av mer eller mindre velkjente virus og basilusker som inntar kroppen. Må ikke forveksles med den mindre velkjente Eventyrblandingen.. Disse påtrengende organismene har en egen evne til å rotte seg sammen og stille seg på rekke og rad for å overlumple befolkningen med dertil egnede infeksjoner med variasjoner over samme tema.

I følge wikipedia har barn 6-8 forkjølelser for året, mens voksne har ca. 2-4 forkjølelser per år. I en liten familie på 4 har man da raskt utregnet (selvfølgelig tatt høyde for største forekomst) , 24 forkjølelser pr år. Med litt pluss for flere antall forkjølelser for personer med lungesykdommer så runder vi tallet opp (for kjente) til 30. 30 forkjølelser av 5 dagers varighet i en husstand på 4 personer, gir 150 dager med forkjølelse.

I tillegg har vi det fantastiske noroviruset (jeg gikk lenge rundt og trodde det het moro virus, men fant aldri det morsomme i viruset i det hele tatt) med kvalme, oppkast, vondt i magen, smerter i musklene, diaré og feber. Sykdommen må selvfølgelig ikke blandes med den årlige influensaen som står bak døra og venter på å slippe inn i det du slipper moro viruset ut..

La meg tenke, 5 dager pr morovirus, 7 dager pr influensa ( + slapp i 2- 3 uker etterpå) . Med de to minste i familien er det sannsynlig at det vil dukke opp komplikasjoner og ettersykdommer som skarlagensfeber, øreverk og kanskje en og annen lungebetennelse…. Vi nærmer oss 250 dager..  Er det egentlig noe poeng å prøve å gå ut fra dyna, før man er sikker på at sommeren er her?

Det er iallfall godt å vite at snørret som kommer bare er en del av immunforsvaret og visstnok gjør sin beste evne for å gjøre deg fortest mulig frisk. Og at en og annen overlege fra Sørlandet her nede visstnok har sagt at det til og med kan være sunt å spise det.

Så er det bare å sette det fram da paracet, nesespray, mengder av dopapir, druer, loff og biler…Ahlgrens biler.. Klart de virker. All god medisin gjør vel det! Sammen med en stor dose omsorg.

Tidsfrister penger og prioriteringer

Tidsfrister penger og prioriteringer

Jeg har hørt om helvetesuka, men hvorfor er ikke Januar definert som helvetesmåneden en gang for alle? Eller for å være mer presis, Januar, februar og mars kunne alle sammen gå inn i den kategorien. Så har vi plassert dem der de hører hjemme, en gang for alltid. Et nytt år og hånd i hånd inn i helvetsmånedene som ligger der på rekke og rad for å ta i mot deg.  Det positive er at det er 28 dager i februar. Snakk om lykke! Det betyr i det minste korte tid mellom lønningene. 

Hvem er det som har funnet på at absolutt alt skal rapporteres innenfor disse månedene, det skal regnskapsrapporteres, og budsjetter skal leveres. Sirlige skriftelige rapporter skal fortsatt trykkes ut i fire eksemplarer og sendes pr post (!) til oppdragsgiver innen 1. Mars. Hadde det enda bare vært 1. Mars da, men neida alle det er mulig og rapportere til velger sin egen unike rapporteringsdato. På et tidspunkt da (samme tidspunkt som i fjor på samme tid) kommer mitt blonde hode så langt at jeg skjønner at jeg må sette ned en lang liste for å holde styr på alle tidsfristene. For å kunne prioritere og rekke å levere riktig rapport til riktig sted på rett tid. Og de rette søknadene i 5 eksemplarer til rett sted til rett tid, som igjen avler nye rapporter..

Hvis noen lurer. Ja, det var nøyaktig samme tid i fjor, men når jeg teller etter har det visst dukket opp enda noen flere tidsfrister, siden i fjor på samme tid. Det merkelige er at det alltid er noen (av type overordnet karakter) som mener at akkurat den saken haster ekstra mye og helst skulle vært ferdig i går, men de som mener noe om det pleier å ha sin egen unike mening. Totalen blir dermed at alt skulle vært ferdig i går.

Et synlig tegn på at det ikke bare er meg i denne verden som driver den slags aktivitet på dette tidspunktet er postkassa.  Der kommer de gule, og rosa med vindu på i fullt monn… Og er du riktig uheldig så får du de adressert fra Sopranos mafiaen. Regningene. Årsoppgjør meg her og der, og avregninger. Avregninger liksom.. Hva slags ord er det? Regninger er greit å forholde seg til, de kommer og må betales og kunne således hete påregninger. Men avregninger burde det ikke da være meg som ble regnet av, og dermed fikk penger isteden??  I Itillegg sier avregningen at jeg alltid har brukt mer av noe enn året før, den er alltid enig med seg selv om det. 

Hjemme venter forsikringsselskapet, dørselgerne, alarmselgerne. Start et nytt år med å forsikre deg bedre. Lev trygt inn i det nye året, svar innen 1. Mars så får du det beste tilbudet. Sukk.

Begynne før? Hørte jeg noen sa det? Altså desember er Kosemåneden, og man blander da ikke kosemåneder og helvetesmåneder. Iallfall ikke i min enkle hjerne.

Nyttårsforsetter, trening, sjokolade og andre uhumskheter

Det er tid for å sette seg mål og gjøre viktige endringer i livet, sier noen. 1 av 5 nyttårsforsetter går i vasken, melder Dagbladet. Men når aviser, tv, sosiale medier og virkelige venner spør etter de store nyttårsforsettene er det kanskje lettere å spa opp noe man kan bli bedre på, enn å sitte der som en dum kanin uten selvinnsikt.

Å slutte å røyke er det vanligste nyttårsforsettet, men også det som ryker (?) oftest. Siden jeg ikke røyker er dette et litt kjedelig nyttårsforsett. Enten må jeg da ha som forsett å ikke begynne å røyke, eventuelt å røyke mindre enn de tre festrøyksigarettene pr år, eller jeg kan begynne nå for å slutte til nyttårsaften.

Jeg kan selvfølgelig si at jeg har som nyttårsforsett å begynne å trene, det er det jeg har brukt som forsett de siste 10 årene. Problemet er bare at det er så kjedelig. Det er både et kjedelig, lite orginalt forsett, men også forferdelig kjedelig å etterleve forsettet. For å ikke snakke om pangstarten å skulle begynne på den slags fysisk aktivitet i januar, da snørret fryser og lungene snøres med borrelås før man har kommet seg halvveis opp i nærmeste bakke. I mitt tilfelle er det ikke spesielt langt til nærmeste bakke. Av erfaring så vet jeg at forsetter om fysisk trening har kortest effekt vinterstid og lengre varighet i sommerhalvåret. Jo da, jeg vet det er sunt, og jo da, jeg jobber i helsevesenet og vet at jeg burde, og jo da jeg har erfart at det virker.. Men bare la meg vente til kroppen tiner opp litt nærmere sommeren igjen..

Eller så kan jeg si at jeg skal gjøre mindre alt på en gang hele tida, men man skal tro på det man sier, skal man ikke? Tror jeg overhode på at jeg kan det? Ehh.. Nei.

Hva med mindre mat og vin? Hmmm. Trenger ingen begrunnelse, bare uaktuelt..

Jeg har derfor for året konkludert med at jeg ikke skal ha nyttårsforsetter for 2010. Jeg skal bare ha nyttårsønsker, og for 2010 så ønsker jeg meg et fortsatt levende hus. Med besøk av gamle venner, nygamle venner, gamle nyvenner og venner jeg enda ikke kjenner. Velkommen alle sammen til stikkinnom besøk, mangler overnattingsbesøk eller planlagt overnattingsbesøk, fest med kjeks og brunost besøk, legobygging besøk, gourmetmiddagbesøk og alle andre mer eller mindre besøk av en eller annen  årsak.

Men kjære 2010, jeg ønsker meg et år som er litt snillere enn det forrige.

Juletradisjoner

Juletradisjoner

Jeg ser på meg selv som et rimelig fleksibelt menneske. Men så dukker jula opp, med planer og gaver, pynt og kaker, og plutselig er all fleksibiliteten min endret til ”for det er jo sånn det alltid har vært”. Jo da jeg kan endre meg tenker jeg, og gumler i meg en pakke med Nidars julemarsipan enda det ikke har blitt desember enda (med et snev av dårlig samvittighet, for hjemme hos oss begynte ikke jula før i desember) Eller her om dagen da jeg forspiste meg på clementiner, selvfølgelig med diskusjonen om det virkelig er clementiner, eller de ganske så annerledes mandarinene, som jeg sitter og spiser her helt alene ved kjøkkenbordet sammen med nøtteknekkeren godt skult bak ryggen. For med hvilken rett har jeg egentlig til å spise clementiner (eller var det mandariner) og valnøtter ved et bord på en helt vanlig tirsdag i november.

Og bladene da, selv om all nyttig(og unyttig) informasjon om jula ligger klar til bruk på internett, så finnes det en egen liten lykke i disse høyglanspolerte julemagasinene med de samme oppskriftene på julekaker, julemat og julepynt. Og selvfølgelig hva man skal gjøre med alt overskuddet av mat, hvert eneste år etter at nordmenn oppdaget Spania så er plutselig juletapas en hit, så kan vi kalle det vår egen lille variant av tapas, og smile fornøyd med oss selv.

Men likevel…

Jeg må lage pakkekalender til de små, det er jo bare pakker som duger, og de skal være i rødt papir som i fjor, sier ungene, og de skal henge der de gjorde i fjor. Jeg smiler fornøyd, og tenker at da er alt sånn som det skal være (selv om jeg lurer på når i all verden jeg skal rekke å kjøpe og pakke inn de 48 pakkene)

Og så kakene da, ok jeg har en forkjærlighet for kakene, og jeg kan gjerne variere. Altså selvfølgelig etter at jeg har bakt pepperkaker, som jeg alltid må bake fordi det er bare det som lukter skikkelig jul. Og så må jeg jo lage berlinerkranser, (selv om jeg syns det er like tungvint hvert år) fordi det lagde alltid farmor. Dessuten så hadde naboen i hjembygda alltid hvite kakemenner (og ja jeg vet at menn ikke skrives menner, men kakemenner skrives sånn helt sikkert!), og det fikk jeg aldri hjemme så det skal iallfall vi ha. Krumkakene, de har jeg jo lært at skal være i et hvert hjem til jul, og smultringer, og sirupsnipper, sjokoladekjeks, sara bernahrd, appelsinkaker..Mmmmm.. de er gode.

Julekonfekt.. Har noen nevnt julekonfekt?? Deilige saker fulle av sjokolade og nøtter, en dæsj appelsinskall og likør. Brente mandler, nei da de er ikke bedre enn de vi kjøper, men det lukter jo brente mandler i huset i fire dager etterpå.  Dessuten så sitter det sånn klissete brente-mandler-stoff på hele komfyren til julemiddagen er over..  Julestemning god som noen.

Det er gøy med tradisjoner, og selvfølgelig må vi lage god gammeldags julesylte med grisehode og gode greier. Vi graver kjøtt og koker lammelår. Og hvert år er det godt med julepålegg å ta opp fra frysen til påskegjestene også.

Kreativ, jeg nei. Jeg er ikke det minste kreativ. Ehh kanskje bortsett fra når jula nærmer seg. Av en eller annen grunn får jeg et enormt behov for sånne mer eller mindre fine (kanskje helst mindre siden det er meg) lage-ting.  Plutselig så er det liksom innmari koselig å sitte der med småtroll fulle av lim og glitter og si ”nå lager vi hjemmelagde julemerkelapper vet dere gutter, og det legger sikkert kusinene deres merke til”. Etterpå lager vi de søte små julenissene, som vi hvert år skal gi bort, og hvert eneste år finner de små ut at akkurat de julenissene må vi ha selv. Men det er enda plass til noen små rød cernitjulenisser i vinduet så vi lager sikkert noen i år også..

Mer var det kanskje ikke, bortsett fra at jeg må ha hjemmebakt brød og rundstykker i fryseren, og store runde julekaker fulle av rosiner, som plutselig havner på døra til venner og kjente en sein kveld. Jeg lager hjemmelagd julekrans til å ha på døra, og må bake kjeks for å fylle i små kakebokser til venner og kjente. Og jo da den grusomt stygge nissen som jeg har fått skal selvfølgelig få sin plass i vinduet i år også..

Går det an å forkorte forkortelsesspråket?

 donald

En sykdom uten en forkortelse, kan vel ikke være en virkelig diagnose?

Årsaken til innleggelsen kan være en SAB, TBI, MS, CP, MELAS,TIA eller noe helt annet pga for eksempel et FIF, og pasienten kan fortsatt være i feks PTA eller PTSS.

Pasienten blir skrevet ut fra sykehuset og blir fulgt opp av ART, hvis ikke TSB eller LAR er involvert. Gjennom tilbudet på sykehuset definert i en BHL skal pasienten ha fått både PPO og OPP (selv om det er to forkortelser på samme ting) gjennom et LMS tilbud, hvis ikke burde RLMS eller NKLMS se på saken etter opprdag fra HSØ RHF eller SHDIR. I løpet av oppholdet har pasienten bådet arbeidet med PADL og IADL eller bare helt vanlig ADL, og observasjoner i ADL kan bli benyttet i forbindelse med AMPS og/ eller FIM. Det er vanlig å benytte kartlegginger som MMS, LOTCA, KDA, WEIS, WRI, TUG, GUG, MAS, COPM, DASH, GAP, RBMT og mange flere alt etter årsak.

Det er mulig at pasienten har kommet i kontakt med brukerorganisasjonen LTN eller LARS som er organsisert innen FFO hvis det ikke var NHF.  Hvis pasienten har psykiske vansker kan han muligens få oppfølging på DPS i nærområdet, hvis det ikke er et ROM tilbud der han bor. NASEP har nok oversikt over dette.

Hvis problemstillingene er komplekse bør pasienten ha utarbeidet en IP, som kanskje het IRP på sykehuset, men må i noen kommuner ha vedtak om dette i EBT. Skal IP arbeidet være innenfor skoleverket omgjøres den til en IOP, kanskje i samarbeid med PPT eller SMI.

For å bedre samhandlingen mellom kommunene (KS- området) og sykehuset (her kalt SSHF) er det opprettet en KPO funksjon og et OSS, avtalene gjennomgås i LGG.

PS: Dette var bare en smakebit

NB: Ingen forklaring følger..

Mvh

GD

Vinduspost

 gammelt_vindu

I et vindu mot verden.

Vindusbegrepet dukker opp i mange sammenhenger. I fotballen så har begrepet overgangsvindu vært et godkjent begrep for et visst tidsrom (så vidt jeg har forstått, uten at jeg er spesielt interessert i fotball). Men hva med overgangsalderen, kan det også defineres som et overgangsvindu fra en tid til en annen? 

Er det Bill Gates som har ansvar for bruken av vindu som begrep, enda det ikke kalles Vinduene 7? Eller hvor kommer det ellers fra? Fra et vindu med sprosser, dobbelthengslt, takvindu eller et spesialtilpasset? Det finnes selvfølgelig en mulighet for at begrepene har utgangspunkt i psykologiens Joharis vindu, selv om jeg ikke akkurat mistenker det som langt framme i bevisstheten til de aktuelle begrepsbrukerne. (Så ikke tenk mer på den muligheten du heller.)

For ikke å snakke om mulighetsvindu. Jeg har vært i flere sammenhenger hvor dette har vært et begrep. Nå skal vi vurdere mulighetsvinduet for dette temaet. Og det slår meg at gjennom mulighetsvinduet får vi bare se en bitte liten bit av virkeligheten, med tydelige rammer. Jeg må i tillegg se temaet på avstand, for om jeg legger nesa helt inntil for å se bedre så blir det bare dogg og uklart. (Alle vet hvordan det funker..). Vinduet kan både fryse fast, bli isete, punktere, og inneholde solskjerming, alt forvrenger jo bare virkeligheten, eller virkelighetsbilde som vi får se gjennom mulighetsvinduet. Stønn. Jeg søker opp mulighetsvindu på wikipedia, og får spørsmål om jeg mener menighetsrådet, – jeg er usikker på om det er det samme..

 Så hva er da det unike mulighetsvindu?? Er det bare meg som syns det er betenkelig at ledere tar avgjørelser på bakgrunn av hva de ser i mulighetsvinduet?

I en definert del av landet helse Norge sies det at man vil være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning. Hvis brukermedvirkningen blir fastlåst inni et utstillingsvindu så finnes det ikke store påvirkningsmuligheten. Kan det i det hele tatt ses på som positivt å være en del av et utstillingsvindu? Beundret, beglodd, men uvirksom. Eller er det nettopp det som er den egentlige hensikten? Brukermedvirkning som er pent og se på men ikke tilgjengelig for virkeligheten?

Tidligere nevnte Wikipedia definerer også vinduet, som en felle. En insektsfelle vel og merke, men likevel. Jeg velger å forbeholde meg retten til å ikke trekke konklusjon.

Enkelte steder refereres det til at vindu er noe man gjør. Vi skal gjøre et vindu, det er nok ikke lenge før verbet å vinduere kommer på plass i norsk ordliste.

Jeg lurer på om jeg skal gjøre et tankevindu.. , hvis noen ikke har tenkt det vinduet før.. Men når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg tenker bedre både utenfor og innenfor vinduet enn akkurat innenfor de rammene der. Dessuten så blir det både kaldt på nesa og og gir meg doggete utsikt..

 

Jobbskifte

bekkDet er noe rart med det der. Hvor mange timer pr døgn er man på jobb, og hvor mange timer pr døgn snakker du med dine nærmeste kollegaer. Ikke at man alltid deler så mye, men man deler noe. Om ikke annet så (forhåpentligvis) interessen for noe av det samme feltet. Det er ingenting som er rart med det, helt til man plutselig skal bytte.

 Noen sender papirene dine fra det ene stedet til det andre, klikker og taster og endrer på nett, og så er alt plutselig i boks. Sånn helt uten videre. Det går ikke med tog, sånn at sjela blir med fra det ene stoppet til det andre. Nei da. Her er det snakk om jetfly rett over elva.  

 Plutselig sitter man der da, med nye vegger, ny pc, nye arbeidsoppgaver med en mage full av kriblende sommerfugler. Og de går ikke over. De første dagene. For noen dager skal man befinne seg i sommerfuglverden, og det du kanskje har glemt siden forrige gang du bytta jobb er at disse sommerfuglene er ustyrtelig selvsentrerte. Og ikke bare det, de både svetter, har dårlig konsentrasjon og er opptatt av kleskodeksen. For selv ikke sommerfugler vil kle seg annet enn prektig og riktig de første dagene.

 Så er det alle man skal hilse på. Til og med i disse svineinfluensatider skal man hilse, på  han der, og hun der og alle sier noe som kan være et navn. Men hvor mange husker egentlig hva de het og hvorfor de var der, de man hilser på. Så hvorfor hilser man da egentlig? Annet enn for å få en ny dæsj spritvask etterpå. Effektiv måte å fjerne nervøse, svettende sommerfuglhender.

 For ikke å snakke om de første lunsjpausene. Hva snakker de om her, og hvilke halvprivate temaer fungerer? For å ikke snakke om sine egne dumheter, virker de som morsomheter her også eller blir det bare en bekreftelse av egen blondhet? Eller kan jeg fortsatt bare skylde på at hjernen min lever sitt eget liv, når assosiasjonene blir plassert i koffert med altfor høy frekvens.

­­­­­Sommerfuglkonsentrasjon. Den er kort. Hvor mange nye beskjeder, regler,-  både formelle og uformelle, oppgaver, passord, telefonnummer, navn osv får en nyansatt i løpet av en uke? Er det gjort noen studier på hvor stor prosent av dette det er mulig å huske, for et normalt begavet menneske, eventuelt en sommerfugl?

De fleste av sommerfuglene er borte, jeg finner stolen og pcen min. Jeg husker kortet og nøklene,- til tider. Jeg finner veien til kantina hvis ikke nistepakka frister. Jeg husker navnet på ganske mange, – iallfall mitt eget. Og hjernen begynner å leve sitt eget liv.. , – og jeg har helt sikkert rukket å bekrefte min egen blondhet.

🙂

Feriens bakside

I sommer har vi vært på ferie mange ganger for å si det sånn. Alt fra noen netter i telt i hagen med småtrolla, til noen dager på hytta, noen dager hos Bestemor, noen dager i Oslo først uten barn og så med barn, en natt på Nannestad, et par netter i båten, noen dager til hos Bestemor for bare de små og så med de voksne også. Og en uke i Hellas, med en halv natt på flyet.  Og så alle dagsturene da, innimellom overnattingsturene.  

Dette resulterer i at huset bagger, vesker, sekker og kofferter i tillegg til lånte kofferter har vært i høyfrekvent bruk. De har vært fraktet med bil, båt, tog og fly og noen ganger bare med beina som de små sier. I gangen står det fortsatt to bagger og tre sekker med resten av innholdet etter siste overnattingstur. For jeg er så usannsynlig lei av å pakke inn og ut!

For hvordan husker man helt sikkert hvor mye som var reint og hvor mye som var skittent i den baggen som kom fra hytta?

For ikke å snakke om kofferten fra Hellas, den buksa som bare ble brukt en gang, er den skitten eller kan den inn i skapet eller skal den på den mystiske mellomlagringsplassen av halvreine klær?

Hva med klærne som lå som skift i bunnen av sekken fra flyet? Lukter de niste fra flyet, enda de ikke ble brukt, er sekken skitten sånn at klærne er skitne, eller kan de være svineinfluensabefengt?

Hvordan var det nå med alle baggene som stod igjen på hytta mens vi var i Hellas, var det den baggen eller den som inneholdt skittentøy og hva var det nå igjen som inneholdt de der ukurante sånn halvveis reine klær?

Sånn passe oppgitt tømmer jeg hele baggen i vaskekjelleren og vasker sikkert både skittent, halvskittent og halvreint tøy i tillegg til noe av det som sikkert er vasket både 2 og 3 ganger før i sommer uten å ha blitt brukt mellom vaskingen.

Det resulterer i at vaskemaskinen går varm, tørketrommelen går tørr, og det uhåndgripelige digertårnet av nyvaskede klær som ikke er brettet og lagt i bunker, lager norgesrekord i grenen nyvasket kleshaug.

Og jeg lover meg selv at neste år, skal jeg bli flinkere til å pakke. Det blir bare en bag til hver fra skoleslutt til skolestart som inneholder alt fra ullsokker til badetøy og favorittbamsen.