Verdens beste x3, eller enda en gang

Verdens beste

Verdens beste x3

Å våkne opp morgenen etter og se inn i de mørke, vakre nyfødtøynene, kjenne varmen stige fra tærne og opp og la hjertet renne over av varme gledestårer, erkjenne enda en gang det ubeskrivelige av å bli beriket med verdens beste. En gang til.

Fordypet i barnets øyne, våken på lykkerus husker jeg presten (som jeg ikke husker navnet på) som sa: “Å se inn i et nyfødts barn sine øyne er det nærmeste vi kan se et glimt av evigheten” Derfor kikket han de nyfødte inn i øynene, mens han spurte etter siste nytt. Igjen får jeg muligheten til å spørre det samme spørsmålet, og i en blanding av barnslig tro, gode tanker og håp, slenger jeg på: “Jeg håper du fikk en klem av bestefar, før du dro”

Inn i det lille ansiktet ser jeg litt av storebroren, litt av midtimellombroren og litt av bare deg selv. Og det sender meg inn på minnereise hvor jeg kjenner igjen følelsen fra de to forrige gangene: Å ha fått tildelt verdens beste!

Verdens beste

At det er mulig, i løpet av sekunder er kjente spark fra magen, dårlig pust og svangerskapskvalme forvandlet til verdens beste, klar for kos, varme og kjærlighet.

Verdens beste

 

Igjen tenker jeg på mine tre verdens beste, trilleturer, på ustøe skritt, den første maten, klatretur i trappa, kirkehopp, Bragdøyaår, skatter i sjøen, skitur på Bortelid, lange seine familiefrokoster i helgene, telttur i hagen, familieturer på hytta og til syden, søskenbarn……. Alt ligger foran deg, du lille prinsesse. Du er også verdens beste, tittelen er ikke brukt opp, det har bare blitt flere av dem.

Nå er vi fulltallige!

Reklame

Boblemagemamma og gravidlykke

Boblemagemamma. “Jeg kan skrive boblemagemamma”, sier minsten fornøyd. Som om det er den store lykken, tenker jeg, men smiler likevel av gleden hans over å finne bokstavene til det lange ordet.

Gravidlykke eller et nødvendig onde?

Allerede etter første timen hos jordmor får man med seg en postkasse full av informasjon. Trykket på glanset papir med englebilder av gravide med passe store mager, lekre klær og altfor strålende fornøyde. Hånfullt!

“Du trenger ikke spise for to”, sier den gravide damen på forsiden av informasjonen med mer eller mindre viktige kostholdsråd. Det må da holde lenge hvis jeg klarer å spise for meg selv, tenker jeg.. mens nachosen fra i ettermiddag fortsatt gir sure oppgulp. Spis tran står det, mens jeg tenker på resten av de ikkesmakende trankapslene jeg kastet i sinne etter å ha smakt tran og luktet tran i 3 måneder i strekk. Du legger ikke på deg nok, sier jordmor. Jeg spiser en sjokolade på vei hjem, tenker jeg.

“Vær fysisk aktiv”, under overskriften er det bilde av en passe gravid dame i tettsittende treningstøy midt i et spensthopp. Det er bra det tenker jeg når jeg prøver å kontrollere pusten etter å ha hentet posten i postkassa. Fysisk aktiv kan kanskje være å snu seg vraltende i senga fra side til side når man ikke får sove? Dessuten så får man jo forholdsvis mange flere tisseturer, det må jo regnes inn som aktivitet. “Hvorfor hviler du i trappa”, sier minsten når jeg skal følge han opp i senga. Jo da, det er sikkert strålende å være fysisk aktiv, for de som klarer. For oss andre får det være på vent til bedre tider.

“Gode tilbud på klær til deg og barnet” på forsiden av det glansede bladet med bilde av gravidmor og en sprudlende toåring i ton i ton klær. Selvfølgelig har jeg tenkt på at jeg burde ha klær som sto i stil til mine to småtroll….  Klær som varer i kanskje 3 måneder. Gravidshortsen jeg kjøpte i vår er for kort, – både over og under. Dessuten er det september og shortstida begynner vel å nærme seg slutten. Fordelen med å være gravid er at du får plass til alle klærne i en skuff. Du slipper å bruke tid på å velge klær, for du tar bare det som er rent og passe, og da er det ikke noe å velge mellom. Enkelt og greit.

“Å så godt du ser ut” sier noen kjente jeg møter på veien. Jeg tenker at jeg ønsker meg en lapp der det står: “Ja da, jeg vet jeg ser godt ut, men det er bare synsbedrag”. “Trekk inn magen mamma, jeg skal ta bilde av deg”, sier minsten. Mens eldstemann henter dagens fjerde medisindose til meg, og jeg lurer på hvor det er mulig å hente flere krefter fra.

Snart har både boblemagemammaen og gravidlykken en ende..

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk         

 Ja, jeg er redd. Virkelig. Hver gang håper jeg at underne kommer og at det åpner seg en luke i gulvet som sluker meg og redder meg (men det skjer aldri). Så redd at jeg har hatt følge til tannlegen mange ganger i voksen alder.. Sånn at tannlegen booket tannpleieren til samme tid sånn at de kunne være to. Så redd at tannlegen nekta å behandle meg før jeg hadde valium i kroppen som virka.

 Men denne gangen skulle alt være bedre. Jeg kikka inn i medisinskapet kvelden før tannlegetimen og så at det var tomt.. Tomt for tannlegevalium. Tenkte ikke noe mer over det, og sovna likevel (mot normalt). Morraen etter kikka jeg inn i skapet en gang til og det var fortsatt tomt for tannlegevalium, likevel gikk jeg på jobb (mot normalt). Og det var på dette tidspunktet at varselklokkene burde ha ringt. Jeg kjørte på jobb.

Hadde tett program på jobb, og kjørte til tannlegen så jeg var der i det timen min skulle begynne.

 Det var da alvoret begynte. Svetten piplet ut panne. Jeg svimlet. Gikk ut av bilen og over veien.  Trappa opp til tannlegen var lengre enn noen gang, og for hvert trinn ble gangen mer skjelvende og ustø. Jeg karret meg helt fram til resepsjonen og sa: Har du en valium?

Damen bak disken kikket på meg. Uten å si noe tok hun opp telefonrøret. I det sekundet lurte jeg på om hun var mer redd for meg enn jeg var for henne. Eller at jeg så ut som jeg skulle få hjertestans så hun ringte 113, eller om hun skulle ha hjelp av vektere til å hive meg på dør igjen. 

Der kommer en dame gående nedover gangen. Hun har hvit frakk på seg. Egentlig er hun ganske søt og har beroligende øyne. Men jeg ser det ikke. Egentlig tror jeg hun er hyggelig også, og hadde det ikke vært for at hun er tannlegen min kunne vi sikkert gått ut på kafè sammen.. og spist ehh. gulrøtter? Men jeg merker det ikke.

Hun sier med myk snill stemme som høres ut som piggtråd: Det er altfor seint å få valium, den virker ikke den skjønner du før tannlegetimen er over. Men du kan få valium og så sette deg og vente i 20 min på venterommet.. (Jeg går ikke inn dit tenker jeg). Eller så kan du bli med meg og få det overstått.

Jeg nikker skjelvent og umerkelig, og følger etter. Jeg får bite tennene sammen da. Hvordan biter man egentlig tennene sammen når man er hos tannlegen? På de få skrittene inn på tannlegekontoret rekker jeg å tenke lange tanker. Hvordan skal jeg overleve dette? Jeg må klare det? Hvem kan hjelpe meg? Freud, – er det seksuelle frustrasjoner som er bakgrunnen? Kan jeg onanere samtidig? Hva med adferdsterapi? Hvis jeg får stor nok belønning etterpå? Hvilken belønning? Og hvem gir meg det? Mitt eget visakort er tomt… iallfall etter å ha trukket det hos tannlegen. I det jeg går inn døra tenker jeg at jeg må klare å ha fokus på det beste jeg vet, -sydenturer er det første som faller ned i hodet mitt.

Jeg setter meg ned i solstolen. Noen andre regulerer den langt bakover. Sola blir plassert rett over ansiktet. Den varmer, – jo kanskje litt. Jeg må lukke øynene så sterk er sola. Gap opp er det noen som sier. Jeg gaper, men hvorfor skal jeg gape på sydentur? Og hvorfor i all verden er det noen som prøver å putte inn en diger pappsak i kjeften min.. Kjennes ikke ut som mat, er det en slags straff? Det gjør vondt. Gap igjen er det noen som sier. Jeg gaper som besatt, – følger ordre. Det gjør vondt langt nedi tærne. Er det sandstorm siden det prikker i tennene og i tannkjøttet?

Ta litt vann sier noen. Det blir iallfall godt i denne varmen, og sånn som jeg svetter. Jeg drikker. Det er lunkent. Jeg spytter.. Akkurat som på vinsmaking. Legger meg ned igjen i solstolen.

Gap opp!. Jeg gaper, inn kommer et digert sugerør. Er det paraplydrinken som endelig kommer? Men det er ingen mojitos, ingen forfriskende mynteblader, ingen kalde isbiter, ingen avslappende alkohol. Bare mitt eget spytt som blir sugd ut.. Blærk. Og mere sandstorm.. Slutter den aldri den prikkende ekle sandstormen? Og hvorfor gaper jeg egentlig når det er sandstorm i syden?

Du er ferdig!

Jeg reiser meg som i transe.

Null hull!

Neste gang skal jeg tenke på sex….

Sommerferie i Potos

 

Vi er i en liten by på sørkysten av Thassos, Potos. Byen er liten nok til at alt er innen 5 minutters rekkevidde, men stor nok til at vi kan variere restauranter og butikker fra dag til dag. I forhold til størrelsen er det egentlig overraskende stor mengde med restauranter og butikker, for ikke å snakke om gyros-sjapper, de finner du mer enn på hvert gatehjørne.

Om kvelden blir gjennomfartsveien full av biler som har parkert for å nyte Potos i kvelds- og nattestimer, og gatene gjennomgår en forandring fra stille og rolig til et folkemylder i løpet av noen små kvarter.

På morraen leder luktesansen vår oss på vei til bakeren hvor ferske middelhavsloff med og uten sesamfrø, crossainter og donuts ligger side om side. På veien går vi forbi en stor halvferdig kirke, som dessverre ser ut til å være rammet av finanskrisa. Ved siden av denne står det et lite tenne-lys-kapell, og i løpet av ferien har vi sponsa den greske kirke med å tenne lys for alle i familien. Så hvis det er noen som kjente seg ekstra tenkt på i ferien vår, så var det nok bare vi som tente lys for deg i den lille søte kirka.

Stranda starter midt i byen, og ønsker du å bade i folkemylderet så er det bare å velge en passende strandbar med tilhørende solsenger, litt lenger ute er det roligere og vi legger oss på solsenger som vi betaler med å kjøpe verdens beste milkshaker, frappe, fruktsalat og mythos. En bedre ordning enn å betale for solstolene for seg selv syns vi.

Stranda i Potos er grov sand og ganske brådypt, men likevel barnevennlig. På grunn av regnet i fjellene som kommer ned gjennom “flomveiene” er det varierende hvor klart vannet er inni byen. Hvis du imidlertid går langs stranda ca 700 meter kommer du til neste del av samme strand, San Antonio stranda. Her er det også to restauranter og solstoler. Stranda her er mer finkornet og den er langgrunn på myk sand, og vannet er klart og vakkert. Disse hundre meterne er dermed vel anvendte for en dag på stranda.

Med bil eller taxi kan du finne den fantastisk vakre Rosogremmos stranda, som ble favorittstranda for våre smågutter. Denne ligger ca 2 km lenger syd, og er dårlig skiltet.  Her er det nesten ikke folk, og heller ingen restaurant. Det finnes en campingvogn som selger gresk salat og toast, og en sovende mann som selger drikke fra sin kiosk. Denne stranda har myk, finkornet strand og er langgrunn og perfekt å trene på å svømme og leke i vann. Er du stille i vannet ser du også de hvite og svarte småfiskene i vannet. De ser ut som vakre akvariefisk. Her er det bare å nyte freden.

Det mest fantastiske er å nyte de siste myke solstrålene i strandkanten, når temperaturen på land og i vann nærmer seg hverandre, og bølgeskvulpene lager ro i kroppen. Men kjenner du likevel at du er sulten og det er tid for å spise anbefales de to restaurantene lengst ut mot moloen i byen. Her var det god mat, litt bris, flott sted å se på solnedgangen og mulighet for at barna kunne leke på stranda når de var ferdig med å spise.

Å avslutte kvelden med et bord fyllt av greske meze retter hvor ingen snarveier er tatt, gir ferien den fullkomne lykkefølelsen.

På øyhopping i Lillesands skjærgård

På øyhopping i Lillesands skjærgård.

2 små og 2 store i 20 fot med 5 knop og kajakk på slep gjennom Lillesands skjærgård på oppdagelsesferd etter små og store skjærgårdsidyller. Fullpakket av soveposer, badetøy, ullgensere og proviant. Hører om at noen drar langt, men hvorfor skal vi det når vi kan tøffe rundt her i dagesvis midt i det fineste fine.

Vi drar ut fra Vallesverdfjorden og har første matstopp ved Hjelmsholmen/ Nilsholmen rett innenfor Blindleia her er vi i le for havets bølger, mens fartsbølgene fra de store, raske gjennom Blindleia får du også her. Holmene er imidlertid perfekt å bade fra både for små og store, og det store bjørnebærkrattet midt på øya forteller oss at vi bør dra tilbake igjen når det blir plukke-bjørnebær-tid.

I Nilen ligger båtturistene på rekke og rad og få steder er det vakrere enn akkurat her. Hvis du foretrekker og ikke ligge i kø med de andre kjører du inn sandsundet fra Nilen og slår deg til på Øyholmen. Her ligger det små ferdiglagde båthavner for båter som ikke går altfor dypt. Det er klart vann med sandbunn, og selv om vannet ikke har nådd den fantastiske temperaturen enda, må det vasses og bades. Stedet er ypperlig for overnatting!  Litt lenger ute finner du en liten lagune som er helt perfekt for bading på stille dager, men ha med egen kile, det er lite å fortøye i der ute.

Mellom Grønningene utenfor Ågerøya finner du en større lagune som du må dele med flere.

Det er alltid en god ting å lokke med is, men hvorfor dra til Lillesand for å handle? Turen inn til Indre Årsnes Landhandel er stille og rolig og det er ganske gøy å kikke etter Kassetassen som bor i Kassenkanalen.  Er det mye vind ute på havet, vil du finne le for alt her inne. Innerst i Isefjærfjorden ligger Kjøstvedtholmen og Hestsholmen. Hele området ligner mer på en innsjø enn havet, men røper seg med den svake smaken av salt og blåskjellene i strandkanten. Innerst mot enden av Isefjærfjorden finner du kanskje de fineste svabergene, og et grunt område for de som liker å vasse. Hvis du liker rolige farvann å padle i, er også stedet perfekt. Muligheter for å kombinere skog og sjø finnes også her.

I Buttangsund mellom Indre og Ytre Tronderøy fant vi altfor seint på kvelden turens fineste badested for småtroll, klart vann og fin sandbunn, men det var altfor grunt for å ankre for kvelden. Derfor tøffet vi videre med lovnader om å komme tilbake ved en seinere anledning.

På Gitkilsholmen innenfor Mortensholmen er man i le uansett vindretning, det er også ekstra bonus for kveldssol, og god grillmat. Når maten er fortært og solnedgangen nytt til siste stråle lusker en mink langs vannkanten på den andre siden. Den går også en ekstra æresrunde for oss i kombinasjon med frokosten vår morraen etter. Fisken spretter høyt omkring båten, men treffer aldri fiskesnøret som ligger godt forvart i båten.

Selv om sola glimrer med sitt fravær er vinden helt stille og vi velger å tøffe ut fra Lillesand havn gjennom Grunnesund og har et strandhogg helt alene på Lille Malmen. Her beiter det sauer, og et svanepar ser ut til å ha slått seg til ro. For de minste er det en skjermet plass for kajakkpadling på egen hånd. Sørlandet viser seg fra sin aller vakreste side når solstrålene skinner på skrå gjennom skylaget og treffer de blankskurte svabergene her ute.  Et perfekt sted for overnatting.

Under tordenværet overnatter vi på Rånsholmen på utsiden av Justøya. Her er det både grillplass og plass til et par telt. Under den gamle igjengrodde grillen på øya bor det en liten mus, som vi mata med pannekakerester. På vei til doen var bringebæra modne, og går du litt til på stien over øya finner du en hemmelig liten strand med hvit sand og langgrunt til over sundet omtrent. Denne må vi vise til Torunn, sier småtrolla!

Forsmak på sommeren i Alghero

Juni i Alghero på Sardinia

Etter å ha funnet bussautomaten på flyplassen (en liten grønn dings på veggen som ikke veksler) , og puttet på de nødvendige 70 cent, er vi og koffertene på vei inn til Alghero. Nå gjelder det bare å kjenne seg igjen og finne veien til der vi tror leiligheten er. Den varme pollenfrie kveldslufta ønsker oss mykt velkommen. Nøkkelen ligger akkurat der den skal og forklarer veien til leiligheten.

Vi er sultne, og har drømt om ekte italiensk pizza i flere timer, inn en bakgate og der ligger den, Alguer Mia, Via Cipro for dem som vil følge etter oss. Følelsen av å kunne sitte ute om kvelden uten å fryse er nesten like god som pizzaen, og lykkeboblene over endelig å være her spretter om kapp med vinkorker, mygg og sjarmerende betjening. På vei hjem langs lidoen kan vi se det mørke havet, og høre bølgene slå inn mot stranda, og vissheten om at den ligger der og venter på oss gjør at natta blir ekstra god. 

Supermarkedet bugner over av mengder av frisk grønnsaker og frukt, etterfulgt av lekre skinker, nyskårne oster, verdens beste parmesan, utallige versjoner av oliven, ferske brød og hva mer trenger vi vel til å lage deilig frokost. I nærheten finner vi den lokale bakeren og grønnsakshandleren på hjørnet.

Vi kan velge mellom bystranda som strekker seg fra Alghero sentrum nedover via Lido eller Pia Maria stranda som følger etter den første. Begge er dekt av finkornet hvit sand, og på denne tiden av året er det bare å velge og vrake mellom plasser både med og uten solstoler.  Til Pia Maria stranda kommer du ved å gå gjennom en liten Pinjeskog, med høye trær og tøffe store kongler. Stranda  her er enda vakrere enn den første. Den har mer finkornet strand, skygge fra pinjetrærne, er mer utsatt for bølger og har et bedre utvalg av retter til å ta med på stranda. Kjøkkenet er imidlertid stengt under siesta og på lørdager, så pass på å bli sulten på de riktige tidene..  Mens vi ligger der kommer strandselgerne på rekke og rad og skal selge alt fra kokos, til bling bling innom kjoler og deilige håndklær. Kunsten å late som vi sover samtidig med å riste uintressert på hodet finner vi fort, likevel reiste vi hjem med nye strandkjoler.

Alghero ligger kun 20 min gange unna leiligheten vi har, og når sola steiker litt mindre varmt er det en akkurat passende gåtur. Vi rekker akkurat inn til byen til å se solnedgangen fra bymuren i gamlebyen, og lyset mot de pastellfargede husene langs bymuren og havet som slår over klippene ved foten av muren, kan ikke beskrives rettferdig nok med ord eller bilder. Det er vakkert!

I de smale smugene, som er brolagt med runde stein, er det småbutikker med lekre sko og klær. Sko i italia er virkelig gøy! På torvene som åpner seg ligger det restauranter og frister, ikke med like vakker utsikt som restaurantene langs bymuren, men med desto bedre mat og service.  Dagens fisk er sprellende fersk, og smelter på tunga, og på Sardinia kan de sjømat! For en bedre middag prøv  Trattoria appenaprima, Via Ardoino. Fantastisk mat , vin, miljø og kelnere.  Italiensk mat er virkelig mye mer enn pasta, likevel favorittretten min er Pasta vangole (pasta med hjerteskjell og urter),  og når det serveres en ekte espresso på slutten av måltidet er lykken fullendt.

Og etter å ha nytt nok en kveld i Alghero, med koselige gater, vakker solnedgang og fantastisk mat, er det bare å la lykkerusen blande seg med sommervarmen under kveldshimmelen på vei hjem.

 

Sommerlykke

Sommerlykke

Lukta av en kasse jordbær,

 i bilen på vei hjem.

En egen kurv solmodne norske jordbær,

 for å nyte ett og ett.

En diger skål med jordbær delt i biter med skjei

før et lett dryss med sukker,

og fløte over det hele.

Synet av en nyrensa bolle med jordbær

i solvarmen på terrassen.

Fersk loff med jordbærskiver

og sukker på.

Jordbær med is,

fra Hennig-Olsen.

Nyrørt jordbærsyltetøy.

 

Gi meg litt jordbær bare…

MGP vurdering fra sofahjørnet

 

MGP vurdering fra sofahjørnet

Mens godteskåla sakte fortæres, ungene går fra fornøyde til hektisk overtrøtte til sovende og sjarmerende barn. Mannen i huset leser prosjektledelse med et halvt øye og ser på tv med det andre halve, eller var det motsatt. Druestilkene ligger ensomme igjen, og en misunnelsesverdig sommerlengtende Mythos er tom. Klærne har bretta seg nesten selv til mer eller mindre treffsikre toner fra tv og det er viktig å huske disse glimrende bidragene fra hverandre. Her er derfor mine alternative kjennetegn av årets MGP bidrag:

1.Aserbadjan   Sangbar vakreste nysydde kjole

2. Spania            Morsomste dukkedansere

3. Norge              Mulig rusk på stemmebåndet med søteste blunk i lengste tone

4. Moldova       Aller beste snurrebass

5. Kypros           Pakketeipet gitar i 80- talls låt

6. Bosnia            Kuleste pyntegitar blant lysfontener

7.Belgia               Uskyldigste framtoning plassert i red light ditrict

8.Serbia               Rosa sko og reagensrør

9.Belarus           Bevinget paljettfaktor av dimensjoner

10. Irland           Solsystem med kjønnsløs standardballade

11.Greece            Sommersjarmerende hompa hompa takter

12.United Kingdom        Boksemusikk med høy grad av surhetsfaktor

13.Georgia         Terapeutisk guiding av startbevegelser

14.Tyrkia           Fra robotblink med vinkelsliper til catwoman

15. Albania        Mannlig høysåte med fele

16. Island           Rødglødende frodige damer uten spor av aske

17. Ukrania       Tynnkledd redd kvinne i heftig vindmaskin

18. Frankrike   Høyeste rompevrikkfaktor med lite nedtegnbar tekst.

19.Romania      Tandempiano i pyroshow          

20. Russland    Rett fra gata med tegnet jukselapp

21.Armenia       Lengste hår og kraftigste push up

22. Tyskland    Nestengjemt tatovering på sjarmerende jente med minimalt scenshow

23. Portugal      Nattasang med store armbevegelser, rynkenese og vibromunn

24. Israel             Lysfonteneshow til uforståelige nestentoner

25. Danmark     Piccolo i skyggelek til gamle poplåter

Jeg overlater som alltid å la andre finne ut hvem som faktisk er best, og stemmer denne gangen også på pauseinnslaget!

Tyvtitt på ultralyd

Tyvtitt på ultralyd

Tyvtitten kjennes som å få et glimt av et under, å få smugkikke på en fantastisk gave lenge før gaveutdelingen. Du skulle visst du, lille menneske, at vi satt der og så på deg. Vi så hjertet dunke taktfast og fort. De forklarte, pekte og målte og funnet bra nok for dine 20 uker. Vi så deg veive med armene, og jeg tenkte at du vinka til oss, som for å fortelle at du hadde det bra.

Et lite menneske, et lite under, en liten gavepakke enda så uferdig for utenforverden. Du må vokse og bli stor, stor nok til å ta utenforverden med storm med øyne som så vi igjen kan se et glimt av evigheten.

Mens vi venter har minstemann sagt at fram til du blir stor så heter du kosetrollet, når du blir stor nok kan det nok hende du skal få et annet navn. Din største storebror funderer på hvordan maten din smaker gjennom navlestrengen og om du kommer til å like alt som mammaen din spiser med en gang. 6 åringen ler seg skakk på ekte seksåringvis bare vi nevner at du skal få pupp når du kommer ut, og ordet bæsjebleie gir nye latteranfall.  Vi har sett på ultralydbilder av storebrødrene dine, og nyfødtbilder med rare navler. Nysgjerrigheten for hvor og hvordan du kommer ut ser enda ikke ut til å være stilnet, og legger opp til flere forklarende samtaler.

Voks og bli stor, du lille under. Familien din venter på en liten prinsesse…

Jeg lengter

Jeg lengter…..

 

Jeg lengter etter å kunne sette meg i båten og høre tøff- tøff lyden utover mellom skjærrane. Jeg lengter etter å kunne ta på småtrollene shorts og t-skjorte og sende de barbeint ut i grasset. Jeg lengter etter å spise ferske reker eller grille på en holme. Jeg lengter etter humlenes godmodige vipping i blomstene. Jeg lengter etter å springe inn alene til tjernet og rive av klærne og hoppe naken uti. Jeg lengter etter å kunne sitte i mørket på verandaen i skinnet fra stearinlysene og høre gresshoppene. Jeg lengter etter å se små barn finne lykken i alt det rare som finnes i sjøen. Jeg lengter etter å våkne og høre kvitrende, lykkelig fuglesang. Jeg lengter etter se det bugne av blomster og høre turister med alle slags språk innta byen.

Men aller mest lengter jeg etter å bli gjennomvarm, kle av meg og strekke kroppen ut på et varmt svaberg og høre sommerlyden i det fjerne, –  og bare nyte å være til.

Nå er den her snart….

Sommeren!