Litt grubletanker om noen av livets mysterier med ydmykhet. Hvorfor er det sånn?
Hvor mange ganger har du ikke sagt “ det var jammen nære på”?
Jeg husker fremdeles min første nesten- opplevelse i trafikken, hvor en bil kom i mot meg i mitt felt, og jeg på mirakuløst vis klarte å unngå bilen, og den eneste fysiske skaden som ble var en skrape på speilet mot autovernet og en skrape på det andre speilet, mot den andre bilen. Jeg husker hvor skjelven jeg var etterpå, – det som for meg akkurat da kjentes som et møte med nesten-døden.
Flaks, sa noen, englevakt sa andre.
Det er lett å finne eksempler i trafikken, personer som forteller om at de nesten-sovnet, nesten-kræsjet med bil, nesten- ble påkjørt. I arbeidslivet kan man finne flere av de samme nesten opplevlesene, han som nesten-falt ned, eller han som falt ned, – men bare nesten- traff en stein. Det ble nesten- brann, eller noen brant- nesten inne. Noen forteller at de ble nesten- avhengig eller tok en nesten-overdose.
Jeg har møtt mange som ikke fikk forstavelsen “nesten” til ulykken. Forskerne undersøker hvem det er som er på “feil” side av tilfeldighetene, og selv om de kanskje finner ut at det er overvekt av menn, og at de som forulykkes har de eller de egenskapene, den eller den bakgrunnen. Så er det likevel mange x`er og y`er igjen som vi ikke kan forklare. Tilfeldigheter. Uforutsigbart. Alle personer i de overrepresenterte kategorier skader seg jo heller ikke. Og det er jo fortsatt en stor andel menn igjen her på jorda. Så hvorfor er det deg, og ikke meg? Eller når er det meg eller deg?
Når tilfeldighetene er i sitt gretne hjørne, og alle uheldige omstendigheter er tilstede på samme tid er det kort avstand mellom det man trodde man skulle gjort, og det man gjør, -kort mellom rett og galt. Kort tid til å forutse, og kort tid til å tenke. Hvem kunne ikke gjort det samme?
I en forfølgelse av tilfeldighetstanken har valg og tilfeldigheter underveis vært med på å forme meg til meg. Hvis omstendighetene, tilfeldighetene og valgene hadde sett annerledes ut kunne jeg kanskje vært en helt annen meg? Hvordan hadde da livet mitt sett ut? Vi er jo bare små mennesker på jorda.
Vær venner med tilfeldighetene dine og send noen ekstra ønsker om God Jul til de som ikke har hatt tilfeldighetene på sin side, det finnes kjipere sted å feire jul enn hjemme i en peisvarm stue med familien!
Med all mulig ydmykhet og takknemlighet for at fortsatt jeg er meg.
Og så krysser jeg fingrene for deg noen dager til…
Gsmil 