Kristiansand, – på barns premisser.

I dag har vi bestemt oss for å ”gjøre byen” ,jeg og småtrolla mine. Vi skal egentlig ingenting, bare kose oss en hel dag i byen. En helt superdeilig ting å gjøre for små og store på de der verken- eller- dagene midt i ferien. Ikke sol, ikke regn, – ingen planer.

Vi surrer oss nedover mot fiskebrygga. Et småtroll i hver hånd, og de små med udresserte, hoppende  lommepenger i lommene. Det er nesten rart, men å kikke på hummer og torsk i kummene går visst aldri av moten. Og hvorfor hummerne har strikk rundt klørne, det er jo et helt studium.  Med varme piratburgere i hånda trasker vi videre. Kikker på båtene fra broa over kanalen og fantaserer om vi kunne hoppet om bord og blitt med på sjørøvertokt. Ikke at vi ser så mange sjørøvere, men likevel.

På vei bortover mot festninga legger jeg meg i grasset mens ungene klatrer på det kuleste lekeapparatet av de alle; en kjempediger tømmerstokk.  Den lille stranda rett ved siden av tømmerstokken skal også utforskes og svanene heter heretter Hans og Grete, selv om de sikkert egentlig heter 437 og 638.  

På et eller annet tidspunkt når det plutselig passer, så surrer vi oss videre. Lekeplassen er i Tresse, rett ved festninga. Bare husk å ta med kaffetermos, for her er det så mye viktig å gjøre. Det skal klatres og svirres og skaffes nye bestevenner, alt i løpet av noen små timinutt. Men altfor lite kaffe tilgjengelig.

Det er nok derfor det er kaffesuget og ikke småtrollas utålmodighet som drar oss videre. Og vi begynner å bli sultne. (Piratburgere holder dog ikke så lenge i magen). Fornøyde, sultne og fortsatt lekne er vi på vei oppover Markens. Jeg setter skylapper på de små forbi McDonalds og på meg selv forbi Patricks og så er vi plutselig på torvet. Det siver deilig sommerjazz ut fra restaurantene og gjør meg helt myk i hjertet. Vi bestiller oss minipizzaer og tapas. De små fortsetter å utforske. Denne gangen er det statuer på torvet som er bygd for å lekes på som får gjennomgang. Og etterpå må vi kjøpe ferske gulrøtter hos torvmannen, for sånn er det på torvet, og så sånn der usunt snop i godtebutikken i Markens. Men før det smyger stemninga seg inn i kroppen og lar feriefølelsen slå rot.

Så var det badet da, jeg har jo lovet småtrolla at vi skal bade. Mette i magene og med godteri og drikke i sekken trasker vi oppover hele Markens, og til høyre. I skateparken blir de kuleste av de kule ungdommene beundret med måpende blikk og små tilrop for de halvferdige kunster. På toppen av stien opp til Baneheia snur vi oss og ser på utsikten. Sammen prøver vi å peke ut hvor vi har gått i dag, det er ganske morsomt egentlig å se byen sånn på avstand. Alt ser så annerledes ut da. Innover i skogen fanger vi vannliljer og kaster kongler. Finner småfrosker og plukker blomster, og teller til tre.

En- to- tre. Der er det tredje vannet og nå er det badetid. Da er det bare en ting å gjøre: Førstemann uti!

3 tanker om “Kristiansand, – på barns premisser.

  1. SV:
    Åh, hei. En gammel følger. Så hyggelig. Da vil du sikkert kjenne igjen noen av «innleggene», men jeg håper jeg får overrasket deg litt innimellom også. Jeg er på farten igjen, nok engang til Bangkok, men ellers skjer det som alltid like lite her i gården. Mye klaging fortsatt :-))))

    • Jeg gleder meg allerede til klagingen jeg. Innenfor dine litterære rammer gir den iallfall glede i hverdagen til oss andre..

      og Bangkok… Jeg ER misunnelig!

Leave a reply to Bøtta Pedersen Avbryt svar